Tenk deg om to ganger før du velger en alternativ kreftbehandling

De kan være bortkastet tid og penger. Enda verre, noen av disse "midlene" er farlige for helsen

Forskning viser at opptil 30 % av personer med kreft har prøvd en såkalt «kur» som ikke har noen fordeler. Mens noen alternative terapier kan hjelpe, fungerer mange ikke.

De kan være bortkastet tid og penger. Enda verre, noen av disse "midlene" er farlige for helsen og kan påvirke hvor godt andre kreftbehandlinger virker.

Noen leger har mer åpent sinn mot komplementære terapier enn andre hos pasienter rammet av kreft, men det er en ting alle er enige om - disse terapiene skal ikke brukes som et alternativ til konvensjonell behandling, men snarere i tillegg til konvensjonell behandling med ett enkelt mål om å forbedre pasientenes velvære og livskvalitet. Det skal aldri ses på noe som er kurativ. Det er vitenskapelig bevist at alternativ kreftbehandling er forbundet med større risiko for død enn kreftpasienter som gjennomgår konvensjonelle behandlinger.

Studier viser at mindre enn 1 % pasienter nekter all konvensjonell behandling og 3 %--19 % pasienter som helt eller delvis nekter kjemoterapi. Er det en informert beslutning eller konklusjon tatt på grunn av manglende forståelse for alvorlighetsgraden av sykdommen?

De fleste pasienter er redde for at cellegift skal ødelegge livskvaliteten deres på grunn av bivirkninger. Andre årsaker som ble nevnt er usikkerhet om behandlingens effektivitet, håpløshet, hjelpeløshet, tap av kontroll, fornektelse (om sykdommen deres), og fremfor alt problemstillinger rundt kommunikasjon og pasient-lege-forholdet. Studier viser at de pasientene som har en god dialog med legen og er med å bestemme hvilken behandling er best for dem, har bedre behandlingsresultater. Dette kalles SAMVALG. Det finnes også samvalgsverktøy på nettsisdene til Helse Norge for noen kreftdiagnoser som brystkreft (kirurgi), prostatakreft med spredning og uten spredning. Verktøyet gir informasjon om sykdom, fordeler og ulemper ved ulike alternativer både for behandling og undersøkelser.

Det er viktig å diskutere åpen med legen om alt man lurer på. Alle spørsmål er tillatt, spesielt når man er usikker om noe. Det er viktig å vite at hver pasients situasjon er forskjellig, men det er noen viktige spørsmål alle bør stille til sin behandler:

1. Hva betyr stadium av kreft til meg?

2. Hvor sannsynlig er det at kreften kan helbredes?

3. Hvilke behandlingsalternativer har jeg?

4. Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?

5. Hvor sannsynlig er det at jeg vil oppleve bivirkninger?

6. Bør jeg tenke på genetisk testing?

7. Hva skal jeg være obs mens jeg er på behandling?

8. Hva kan jeg gjøre for å få best behandlingsresultat?

Dette er bare noen eksempler. Vurderer man å nekte konvensjonell behandling, bør man dele alle bekymringer med legen. Legen skal forklare fordeler og ulemper slik at konsekvensene er klare.

Med kreft kan alternativ medisin være farlig. Pasienter med ikke-metastatisk kreft kan føle at de har tid til å prøve en alternativ metode før de gjennomgår konvensjonell behandling, men resultatene fra studien fremhever at dette valget kan har alvorlige konsekvenser. Pasienter som bruker store mengder tid og penger på ineffektive behandlinger, kan miste muligheten til å få behandlinger som kan være mer effektive. Det er en økt risiko for død ved å velge alternativ medisin, og det er noe pasienter bør vurdere når de tar beslutning om foretrukket behandling. I Norge har alternative behandlere ikke lov til å behandle kreft. Det finnes dessverre mye reklamer på sosiale media som bidrar til å skremme pasienter med plagsomme bivirkninger av kreftmedisiner og oppfordrer til å bruke «naturlige og trygge midler» i stedet. Reklamene forteller ikke at det er ingen forskning bak disse påstander.

En ny studie analyserte reklamene for alternativ kreftbehandling på Meta-plattformer, inkludert Facebook, Instagram, Messenger og Audience Network. Målsetningen var å finne ut om det finnes betalt annonsering for alternativ kreftbehandling på Metas sosiale plattformer, hvilke budskaper brukes til å nå potensielle pasienter og hvordan effekten av alternativer behandlinger skildres. 310 betalte annonser fra 11 alternative kreftklinikker som markedsfører alternative behandlingsmetoder og omsorg ble indentifisert. Alternative kreftbehandlere appellerte til mulige pasienter gjennom åtte strategier:

• Annonsør representerte seg som en legitim medisinsk behandler

• Fokus på personer med begrensede behandlingsmuligheter

• Kundeuttalelser i stedet av bevis fra kliniske studier

• Fremming av en holistisk healing (et system som behandler pasienten helhetlig)

• Retorikk knyttet til vitenskap og forskning

• Retorikk knyttet til den nyeste teknologien

• Behandling som er rettet mot årsak til kreft

• 25,8 % (80) av annonsene hevdet direkte at behandling kan kurere kreft eller forlenge livet.

Resultatene viser at alternative behandlere bruker Meta-plattformer for å markedsføre kreftbehandlinger som ikke er vitenskapelig bevist. Bilder og tekstinnhold skaper inntrykk av at de tilbudte behandlingene er effektive medisinske alternativer for kreft. Annonser utnytter håpet til pasienter med dårlig prognose ved å dele vitnesbyrd fra tidligere pasienter som angivelig ble helbredet eller fått forlenget liv. Det er lett å være misled hvis man ikke har medisinsk utdanning. Man bør alltid ha noen mistanker hvis det føles å være «to god to be true».

Noen eksempler av alternative behandlinger som kan være farlige, uansett hvor lovende de er beskevet:

Alkaliske dietter

Teorien er at å spise visse matvarer og holde seg unna andre vil senke kroppens syrenivå og hindre kreftceller i å vokse. Men hva du spiser påvirker ikke hvor surt blodet ditt er. Kroppen din kontrollerer den balansen.

Ozonterapi

Ozon er en toksisk form for oksygen. Grunnlaget for ozonterapi er ideen om at ekstra oksygen gjør det vanskelig for svulster å vokse. Men ozon har ingen medisinsk bruk, inkludert behandling av kreft. Og det kan føre til alvorlige bivirkninger, som lungeemboli og død.

Cesiumklorid

Dette er cesium salt som selges som en alternativ kreftbehandling. Teorien er at det hindrer kreftceller i å spre seg. Forskere har ikke funnet bevis for det.  Og bivirkninger kan inkludere diaré, kvalme og uregelmessig hjerterytme. I noen tilfeller kan det føre til alvorlige, muligens livstruende, hjerteproblemer.

Megadoser av vitamin C

Forskning på 1970-tallet tydet på at høye intravenøse doser av vitamin C er giftige for kreftceller. Den effekten var ikke sett ved høye doser av vitamin C gjennom munnen. I 2014 konkluderte en internasjonale ekspertgruppe med at den kliniske forskningen som er gjort på mennesker, ikke bekrefter teorien om at C-vitamin har krefthemmende egenskaper, men det kan påvirke hvordan visse kjemoterapimidler virker.

Cannabis olje

Olja er laget av marihuanaplanter og kan brukes bare i form av «medisinsk cannabis». Noen tror det kan drepe eller krympe kreftsvulster, men ingen vitenskap støtter det. Og mens cannabis kan lette bivirkningene av enkelte kreftbehandlinger, som kvalme og tap av matlyst, snakk med legen din før du prøver det. Noen forbindelser i cannabis kan påvirke hvordan visse kreftmedisiner virker. Cannabis olja kan påvirke hukommelse og oppmerksomhet.

Gerson-terapi eller klyster

Gerson-terapi innebærer en streng diett med å drikke 13 glass organisk juice hver dag og spise vegetariske måltider tilberedt uten salt, krydder eller oljer kombinert med regelmessig bruk av klyster. Med dette skylles en væske, som vann eller kaffe, gjennom tykktarmen. Tilhengere tror at hvis man kvitter giftstoffer, er kroppen i bedre stand til å bekjempe kreftceller. Men det er ingen bevis for at klyster kan behandle kreft eller forbedre helsen.

Ikke bare er dette programmet nyttig for kreft, men det kan være skadelig fordi man kan gå glipp av viktige næringsstoffer, føre til infeksjon, dehydrering eller en rift in endetarmen. Det kan også påvirke elektrolyttbalansen i blodet.

Urtepreparater

Ingen urteprodukter har vist seg å kurere eller forebygge kreft - men de kan hindre cellegift og strålebehandling fra å fungere så bra som de burde. Forskning tyder imidlertid på at noen urter kan bidra til å lindre bivirkninger. For eksempel kan ingefær lette oppkast og kvalme.

Essensielle oljer (aromterapi)

Dette er ekstrakter laget av forskjellige planter, som lavendel og tetre. Noen sier at de har egenskaper som kan bekjempe kreft, men vitenskapen sier at det ikke er tilfelle. De kan imidlertid bidra (små effekter) til å lette noen bivirkninger av kreftbehandlinger, inkludert angst, kvalme og depresjon.

Kinesiologi

Metoden er basert på ideen om at musklene er knyttet til visse organer, og muskelsvakhet er et tegn på et helseproblem i disse områdene. Noen bruker den til å diagnostisere sykdommer, inkludert kreft, og ta behandlingsbeslutninger. Men ingen vitenskap støtter det, og forskning viser at det ikke fungerer.

Positiv tenkning

Forskning viser at det ikke er noen sammenheng mellom personlighetstrekk og sjansene dine for å få eller overleve kreft. Det en positiv holdning kan gjøre er å forbedre livskvaliteten din under diagnose og behandling. Det kan også hjelpe deg bedre å leve med og håndtere sykdommen.

Oppsummering:

• Man bør spørre legen alt om kreft og behandlingsmetoder. Pasient og lege spiller på lag. Jo mer man vet om sykdommen, jo mer tillit til behandling og bedre behandlingsresultater.

• Det er vitenskapelig bevist at alternativ kreftbehandling er forbundet med større risiko for død enn kreftpasienter som gjennomgår konvensjonelle behandlinger.

• Man må ikke tro på alt man finner på nett. Man må søke i pålitelige kilder. Sjekk informasjon om alternativ behandling på nettside av nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin

Del på: