Skolemedisin vs. alternativ behandling: Hva er forskjellen?
Meningene er forskjellige, men ikke alle forstår helt hva forskjellen mellom skolemedisin, tradisjonell, alternativ og komplementær medisin er.
Det er mye snakk om alternativ medisin i siste tid. En undersøkelse fra 2020 viser at 39% av respondentene har brukt én eller flere former av alternativ behandling for å håndtere helseproblemer. I gjennomsnitt var kostnaden per bruker av alternativ behandling 3440 kr. Overført til det totale befolkningsnivået for personer 18 år eller eldre utgjør det nesten 5,75 milliarder kroner. De mest brukte alternative behandlingene som nordmenn fikk fra behandlere i 2020 var massasje, akupunktur, naprapati, healing, soneterapi/refleksologi, osteopati, kopping, homøopati og kinesiologi.
Meningene er forskjellige, men ikke alle forstår helt hva forskjellen mellom skolemedisin, tradisjonell, alternativ og komplementær medisin er.
Med skolemedisin forstår vi den medisinske kunnskap og praksis som undervises ved universitetene. Synonymene vitenskapelig eller bevisbasert medisin viser til at forskning og dokumentert virkning fra studier ligger til grunn for faglige beslutninger. Medisinsk personell har strenge forpliktelser med hensyn til utdanning og et visst ansvar overfor pasienten.
Tradisjonell (eller folkemedisin) er basert på forestillinger, tro, teori framfor på vitenskap og personlig erfaring som har akkumulert seg gjennom generasjoner. Mest kjente er indisk folkemedisin -ayurveda, tradisjonell kinesisk medisin, i Norge også samisk folkemedisin. Tradisjonell medisin praktiseres av ikke-autorisert personell som er ikke en del av helsetjenesten. Kan du tenke at du kunne bygge bru eller skyskraper uten å ha studert konstruksjon? Det burde være likt med menneskes helse. Bruker man helsetjeneste av noen som har ikke studert medisin –bør man ta ansvar for konsekvenser selv. Folkemedisin ofte brukes som en alternativ medisin, i motsetning til vitenskapsbasert medisin.
Alternativ behandling er helserelatert behandling som utøves utenfor helse- og omsorgstjenesten, og som ikke utøves av autorisert helsepersonell. Behandling som utøves i helse- og omsorgstjenesten eller av autorisert helsepersonell, omfattes likevel av begrepet alternativ behandling når det brukes metoder som i all vesentlighet anvendes utenfor helse- og omsorgstjenesten.
Dersom behandling utøves i stede av bevisbasert behandling, kalles det alternativ behandling, hvis forskningsbasert behandling kombineres med vitenskapelig behandling, kalles denne komplementært behandling.
Dette skal man vite, hvis man besøker en alternativ behandler som jobber utenfor offentlige helsetjenester:
Informasjon som finnes på nettet om alternative behandlingsmetoder, er oftest ikke objektiv og ikke forskningsbasert.
- Alternative behandlere har ikke medisinsk utdanning, deres oppfatning av diagnose og behandling kan være helt annerledes enn legens. Avhengig av behandlingsmetoden kan det forårsake alvorlig helseskade. Selv om det ikke skader direkte, kan det forsinke virkelig nødvendig behandling, og dermed påvirke helsen og overlevelsen negativt.
- Alternativ behandling, til og med i form av kosttilskudd eller urter, kan gi bivirkninger eller reagere med andre medisiner man bruker, og dermed påvirke effekten av medisin legen har forskrevet.
- Er man så uheldig at alternativ behandling utgjør en helseskade, får man som hovedregel ikke erstatning fra det offentlige ved pasientskade.
- Tilværelse i Registeret for utøvere av alternativ behandling i Brønnøysundregistrene betyr ikke at myndighetene har godkjent faglig kompetanse, effektivitet eller trygghet av den spesifikke behandlingsmetoden.
- Alternativ behandling reguleres av LOV om alternativ behandling av sykdom mv. Alternativ behandling som utøves i helse- og omsorgstjenesten eller av autorisert helsepersonell, reguleres av helsepersonelloven. Hvis man er interessert i alternativ eller komplimenter behandling, er det tryggere å bruke helsepersonell, dersom noen tilbyr passende behandling. Behandling alvorlige sykdommer og lidelser kan utøves kun av helsepersonell.
Hvorfor så relativt stor andel av befolkningen er interessert i alternative behandlingsmetoder? Noen er skuffet over skolemedisin og kan ikke akseptere at sykdommen kan ikke kureres, at legene alltid har for lite tid til å snakke og lytte på pasienten, noen tror på reklame, noen er red for «toksiske kjemiske stoffer» og bivirkninger og ønsker å ta kun «naturlige» legemidler, noen tror i konspirasjonsteorier om «big pharma». Spesielt sårbar gruppe er uhelbredelige kreftpasienter.
Dessverre «naturlig» er ikke alltid synonym til «trygg». Urtemedisiner og kosttilskudd også kan forårsake bivirkninger og uønskede interaksjoner, kosttilskudd man kjøper utenfor apotek, kan inneholde substanser som ikke er påvist i pakningsvedlegg, mer enn 30% av idrettskosttilskudd (proteiner) inneholder forbudte steroider. I motsetning til «big pharma» finnes det ingen krav til alternativ medisin å bevise effektivitet og trygghet av behandling i strengt regulerte kliniske studier. Den globale markedsstørrelsen for komplementær og alternativ medisin ble verdsatt til USD 82,27 milliarder i 2020 og forventes å ekspandere med en sammensatt årlig vekstrate (CAGR) på 22,03 % fra 2021 til 2028. yoga Man kan ikke gi entydig råd om bruk av alternativ medisin. Det finnes alternative behandlingsmetoder som har vist seg å ha noen positiv effekt på fysisk eller mental helse. For eksempel, akupunktur er en av alternativ behandling mest brukt i Norge og regnes i hovedsak som trygt. Det har vist varierende effektivitet ved forskjellige helsetilstand.
Små studier har vist at yoga kan redusere stress hos seniorer og kan være en del av rehabiliteringen av hjerteinfarktpasienter. Så lenge alternative behandlinger brukes for milde sykdommer eller sammen med konvensjonelle behandlinger, er trygge og ikke finansiell belastende finner flertallet av legene de fleste former for komplementær medisin akseptable. Mange pasienter føler at alternativ medisin kan hjelpe med å mestre kroniske sykdommer som konvensjonell medisin ikke tilbyr noen kur, kun behandling for symptomer.
Med alvorlige sykdommer som f.eks. kreft kan alternativ medisin være farlig. Pasienter som tror på ineffektive behandlinger og bruker store mengder tid og penger på den, kan sitte igjen med svært lite av begge, og kan miste muligheten til å få behandlinger som kan være mer effektive. I Norge har alternative behandlere ikke lov til å behandle kreft.
Har du spørsmål om spesifikke alternative behandlinger, anbefaler vi hjemmesiden av Nasjonal forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin – NAFKAM. Her kan du finne svar om alle alternative behandlingsmetoder i Norge på de to viktigste spørsmålene: Virker det? Er det trygt?
Oppsummering
- Vær kritisk, ikke la deg overbevise av en mirakelmedisin eller behandling.
- Ta informert beslutning – bruk en pålitelig kilde, f.eks. nafkam.no og les om metoden du er interessert i. Få svar på spørsmål - Virker det? Er det trygt?
- Aldri ta alternativ eller komplementær behandling før du snakker med legen!
- Husk at det finnes effekten som heter «placebo» - effekt man får av medisin uten aktive virkestoffer dersom man tror en behandling vil virke på en bestemt måte.