Selv om jeg er vaksinert, så har jeg fått covid-19 to ganger. Hvorfor det?

Vaksinen som gis nå dekker det viruset som sirkulerer i øyeblikket, den såkalte omikronvarianten XBB1.5.

Covid-19 er det offisielle navnet på virusinfeksjonen som skyldes smitte fra koronaviruset. Sykdommen ble først oppdaget i Kina på slutten av 2019 og spredte seg raskt vest- og nordover. Det første relativt sikre tilfellet av covid-19 i Norge ble påvist i slutten av februar 2020. Sykdommen utviklet seg raskt til det man kaller en pandemi. Det vil si en infeksjonssykdom med betydelig vedvarende smitte fra menneske til menneske i store deler av verden samtidig.

12. mars 2020. satte norske myndigheter i verk de første tiltakene for å begrense smittespredning. Som de fleste husker ble tiltakene justert etter hvor stort smittetrykket var, fram til det kom en vesentlig lettelse av tiltakene fra september 2021. Fra det nye koronaviruset kom til Norge i februar 2020 til nå, har de aller fleste blitt smittet minst én gang. Koronaviruset vil likevel ikke forsvinne. Det vil fortsette å endre seg (mutere) og vi vil derfor få nyevarianter. Utviklet motstandskraft (immunitet) mot én variant av viruset gir ikke full beskyttelse mot smitte av nye varianter. Det betyr at de fleste vil bli smittet flere ganger, men oftest med mildere symptomer enn de hadde ved førstegangs smitte.

Coronavirus (Covid-19)

Covid-19 skyldes smitte fra viruset kjent som «Koronavirus sars cov-2». Sars cov-2 står for severe acute respiratory syndrome coronacvirus 2 (alvorlig akutt luftveissyndrom koronavirus 2). Covid-19 betyr Corona virus 19 (dvs at koronavirussykdom ble oppdaget for første gang i 2019). Sykdommen ble først oppdaget i Kina i slutten av 2019 og spredte seg raskt vest- og nordover. Det første relativt sikre tilfellet av covid-19 ble påvist i Norge i slutten av februar 2020. Sykdommen utviklet seg raskt til det man kaller en pandemi. Det vil si en infeksjonssykdom med betydelig vedvarende smitte fra menneske til menneske i store deler av verden samtidig. 12. mars 2020 satte myndighetene i verk de første tiltakene for å begrense smittespredning. Som de fleste husker ble tiltakene justert etter hvor stort smittetrykket var, fram til det kom en vesentlig lettelse av tiltakene fra september 2021.

Fra det nye koronaviruset kom til Norge i februar 2020 til nå, har de aller fleste blitt smittet minst én gang. Koronaviruset vil likevel ikke forsvinne. Det vil fortsette å endre seg (mutere) og vi vil derfor få nyevarianter. Utviklet motstandskraft (immunitet) mot én variant av viruset gir ikke full beskyttelse mot smitte av nye varianter. Det betyr at de fleste vil bli smittet flere ganger, men oftest med mildere symptomer enn de hadde ved førstegangs smitte.

Symptomer

Som du vil se nedenfor er symptomene ved covid-19 til forveksling like symptomene ved influensa og de likner i mange tilfeller også på symptomene ved forkjølelse. For mange trengs det en positiv covidtest for sikkert å kunne påvise at man har covid-19 og ikke influensa eller forkjølelse.

De vanligste symptomene ved covid-19:

• Feber

• Hoste

• Tungpustethet

• Sår hals

• Sykdomsfølelse

• Tretthet

• Muskelverk

• Hodepine

• Nedsatt lukt- og smaksans

• Noen får også diaré

Dersom du opplever pusteproblemer, vedvarende smerte eller trykk i brystet, blir forvirret, har problemer med å holde deg våken eller får blå lepper eller blir blå i ansiktet, må du eller hen som passer på deg kontakte lege.

Diagnose

Siden symptomene ved covid-19 likner mye på symptomene ved influensa og alvorlig forkjølelse, er det viktig å ha en objektiv test for påvisning av sykdommen i tillegg til å basere diagnosen på kliniske symptomer.

Allerede våren 2020 begynte man å teste for covid-19 på norske laboratorier. Etter hvert kom de første såkalte antigen-hurtigtestene som man kunne ta hjemme på markedet.  Disse testene baserer seg på prøvemateriale fra nesen som pasienten selv tar med en vattpinne. Disse testene gir raske svar og fanger opp de fleste av de mest smittsomme personene. Tilsvarende tester brukes også i enkelte tilfeller på teststasjonene. Det er viktig at testene oppbevares og brukes korrekt. Det tryggeste er å kjøpe antigen-hurtigtester som er CE -merket (CE-IVD). Disse kan kjøpes bl.a. på apotek.

Dersom man føler seg alvorlig syk eller resultatet av testen får betydning for videre helsehjelp eller behandling, bør man få bekreftet diagnosen med en PCR- test tatt av en profesjonell helsearbeider. PCR står for Polymerase Chain Reaction (Polymerase kjede reaksjon). PCR-tester ble også benyttet på prøver tatt av helsepersonell ved de store prøvetakingsstasjonene som ble opprettet. Det er kun en positiv covidtest av typen PCR, som med sikkerhet kan fastslå at du har covid-19.

Vaksinasjon

Kort tid etter at man klarte å fastslå hvilket virus som var ansvarlig for pandemien som utviklet seg og som raskt spredde seg fra Kina til store deler av verden, startet en intens aktivitet for å utvikle vaksiner. Man vet av erfaring fra tidligere epidemier og pandemier at vaksinering av store befolkningsgrupper er en av de mest effektive tiltakene for å begrense utbredelsen av smittsomme sykdommer. Etter relativt kort tid kom man fram til en spesiell type vaksine basert på virusets mRNA (arvestoff). Helt sentralt i utviklingen av denne vaksineteknologien sto de to forskerne Katalin Karikó og Drew Weissman. De ble nå i høst (2023) tildelt Nobelprisen i medisin for sine oppdagelser angående teknikken som muliggjorde utviklingen av effektive mRNA-vaksiner mot covid-19. 

mRNA-vaksine er en såkalt genetisk vaksine som baserer seg på å gi en sprøyte som inneholder arvestoff fra viruset (mRNA). Arvestoffet inneholder en oppskrift som kroppens celler så bruker til å produsere et protein. Dette proteinet er lik det proteinet som fins i piggene på overflaten av koronaviruset. Når kroppens immunsystem oppdager dette proteinet, starter det å produsere antistoffer mot det. Hvis den vaksinerte senere blir smittet med koronavirus, kjenner immunforsvaret igjen viruset og gir en raskere og bedre immunrespons. Man sier at det er oppnådd immunitet etter vaksinasjon. Man kan bli syk ved smitte selv etter vaksinering, men får da en mye mildere og kortere sykdomsperiode. Hovedårsaken til dette er at viruset har endret seg (mutert) slik at antistoffene som vaksinen fikk immunsystemet til å produsere ikke «passer 100 %» lenger.

Folkehelseinstituttet regner med at de som ha fått 1 vaksinedose er delvis vaksinert, mens de som har fått 2 vaksinedoser er fullvaksinert. I Norge har 76% av befolkningen pr. i dag fått minst 2 doser og er dermed fullvaksinert. De som ennå ikke har vaksinert seg, anbefales på det sterkeste å gjøre det.

I Norge er det Folkehelseinstituttet som gir oppdateringer om hvem som bør ta koronavaksine. For den perioden vi nå er inne i, høst/vinter 2023-2024 gir de følgende anbefaling om hvem som bør ta en oppfriskningsdose:

• Personer i aldersgruppen 65 år og eldre

• Sykehjemsbeboere

• Personer i aldersgruppen 18-64 år som tilhører en risikogruppe

• Ungdom i alderen 12-17 år med alvorlig grunnsykdom

• Barn 6 måneder-11 år med alvorlig grunnsykdom dersom barnets lege vurderer dette som viktig

• Gravide i 2. og 3. trimester (gravid fra 4. til og med 9. måned)

• Gravide i 1. trimester (gravid fra 1. til og med 3. måned) kan vurderes dersom den gravide har tilleggssykdommer som gir ytterligere økt risiko

Vaksinen som gis nå dekker det viruset som sirkulerer i øyeblikket, den såkalte omikronvarianten XBB1.5. Vanlig influensavaksine og koronavaksine (oppfriskingsdose) kan tas samtidig.  

Behandling

De aller fleste pasientene som får covid-19 blir friske av seg selv, men det kan ta inntil 2-3 uker før man føler seg helt frisk. Som ved influensa og forkjølelse, er det viktig å ta det med ro, drikke tilstrekkelig og få nok søvn. Paracetamol (f.eks. Paracet, Pinex, Paralgin og Pamol) vil hjelpe på symptomene og redusere feberen. Følg doseringsanvisningen som står på pakningen.

Når det gjelder mer spesifikke medisiner mot covid-19, har man testet ut en lang rekke medikamenter. Både medikamenter som allerede er på markedet og nyutviklete medikamenter, men det er som kjent vanskelig å finne midler som er effektive mot virus.

Størst nytte av spesifikke medisiner mot covid-19, har pasienter som har høy risiko for å bli alvorlig syke og de som blir innlagt i sykehus med alvorlig infeksjon.

Så langt har man kommet lengst i utviklingen av medisiner av typen monoklonale antistoffer. Disse er spesielt nyttige for pasienter med redusert immunforsvar som derfor selv i liten grad produserer antistoffer mot koronaviruset. Nytten av denne type medisiner er betydelig mindre for pasienter med et velfungerende immunapparat som produserer egne antistoffer.

Prognose

De fleste går gjennom en koronainfeksjon uten langvarige symptomer eller senvirkninger, men over tid ser man flere og flere tilfeller av langtidsbivirkninger etter akutt infeksjon med koronaviruset. Data viser at opptil 1 av 5 pasienter med covid-19 utvikler symptomer som varer lengre enn 12 uker. Dette kalles long covid.

Hvilke plager har pasientene med long covid?

Sykdomsbildet varierer fra pasient til pasient og også for samme pasient over tid.

I tillegg til de samme plagene de hadde under den akutte sykdommen, plages mange med depresjon og konsentrasjonsproblemer som de gjerne omtaler som «hjernetåke». Typisk er at de oppgir et sykdomsbilde som likner på kronisk utmattelsessyndrom.

Man er usikker på hvorfor enkelte utvikler long covid. En av mange forklaringer er at immunsystemet ikke har normalisert seg etter den akutte sykdommen. Det er ingen tester for påvisning av long covid og heller ingen spesifikk behandling. De fleste pasientene havner hos sin fastlege som må prøve å skille long covid fra andre sykdommer med lignende sykdomsbilde.

En ny studie med pasienter med long covid viser at for flere enn 90% av pasientene tar det lengre enn 35 uker før de blir friske. De symptomene pasientene i denne studien hyppigst oppga som mest plagsomme etter 6 måneder var:

• Fatigue (en følelse av å være svært utmattet og unormalt trøtt)

• Økt slapphet etter anstrengelser

• Kognitiv dysfunksjon (bl.a. problemer med hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og planlegging)

• Endret smak- og luktesans

Det forskes intenst på årsakene til long covid og hva man kan gjøre for å hjelpe disse pasientene. I påvente av resultater fra denne forskningen, er det viktig at pasientene får aksept for at de er syke og støttes med hjelp til å håndtere de plagsomme symptomene. God dialog med fastlegen kan være til stor hjelp. Fastlegen vil sammen med pasienten vurdere hvilken oppfølging som er best og om du trenger rehabilitering.

Oppsummering:

• For det første: Det er ikke lenger obligatorisk å teste seg for Covid-19.
• Som ved forkjølelse og influensa - hold deg hjemme til symptomene avtar.
• Prøv å unngå å smitte andre. Dette gjør du best ved å holde avstand, hoste og nyse i albuen og ved god hygiene som innebærer å vaske hendene grundig og tørke over flater du har vært i kontakt med.
• Dersom symptomene blir verre eller ikke avtar etter en ukes tid- kontakt lege.

Del på: