Influensa har ikke forsvunnet
Influensa har ikke forsvunnet og i fjor over 12 000 personer ble innlagt på sykehus på grunn av influensa og covid.
Siden covid-pandemien er vårt fokus rettet hovedsakelig mot covid-virusinfeksjon. FHI er imidlertid bekymret for at antall personer som tar influensavaksine har gått ned. Influensa har ikke forsvunnet og i fjor over 12 000 personer ble innlagt på sykehus på grunn av influensa og covid.
Årsak
Influensaen som mange får i vinterhalvåret kalles ofte sesonginfluensa fordi den forekommer i perioden november/desember - mars/april hvert år. Sykdommen skyldes influensavirus type A eller type B. Basert på to proteiner på overflaten av viruset er influensa A virus delt inn i undertyper - hemagglutinin (H) og neuraminidase (N). Mer enn 130 influensa A-undertypekombinasjoner har blitt identifisert i naturen, mens oftest identifiserte virusundertyper hos mennesker er A(H1N1) og A(H3N2).
Vanligvis blir 5-10 % av befolkningen syke, men enkelte år kan så mange som 10-20% av befolkningen rammes. Viruset dukker tidligere på året opp i Asia for så å bevege seg nordover og vestover og når Norge i nevnte periode på høsten. Viruset endrer seg (muterer) fra år til år slik at gjennomgått influensa et år kan gi en viss beskyttelse, men ikke god beskyttelse (immunitet) året etter. I tiden fra man oppdager influensaviruset i Asia og fram til viruset når vår del av verden, har man tid til å utvikle en vaksine.
Symptomer
De vanligste symptomene ved influensa:
-
Sykdommen utvikler seg raskt. Pasientene opplever at de får symptomene "kastet på seg"
-
Hodepine
-
Feber
-
Frysninger
-
Muskel- og leddsmerter
-
Slapphet/utmattethet
-
Sår hals
-
Nesetetthet med snue
-
Enkelte mister også matlysten og får vondt i magen.
Symptomene går hos de fleste over etter 7-10 dager, men noen kan få komplikasjoner i form av infeksjoner forårsaket av bakterier. Hyppigst forekommende er bronkitt, lungebetennelse, bihulebetennelse eller mellomørebetennelse. Varer influensaen lenge eller du får en av de nevnte komplikasjonene, bør du vurdere å oppsøke lege.
Smitte
Influensa spres fra person til person via dråpesmitte. For å redusere risikoen for å smitte andre, er det lurt å holde avstand og hoste og nyse i albuen og ikke i hånden. God hygiene er også viktig. At forebygging er mulig sa vi under covid-pandemien da smitteverntiltak mot covid-19 hjalp også redusere forekomst av influensa. Inkubasjonstiden (tiden fra man smittes til man blir syk) varierer fra 1 til 4 dager.
Behandling
Ingen spesifikk behandling for influensa er vanligvis nødvendig. Siden influensa er forårsaket av et virus, vil ikke antibiotika ha noen effekt. Som ved forkjølelse må man ta tiden til hjelp og sørge for hvile og søvn. Ved feber, er det viktig å huske å drikke mye. Paracetamol (f.eks. Paracet, Pinex, Panodil og Pamol) hjelper på de mest plagsomme symptomene og senker også feberen. Følg den anbefalte doseringen som står på pakningen.
Ved tett nese vil slimhinneavsvellende nesespray (f.eks. Otrivin, Rhinox og Zymelin) lette luftpassasjen og dermed gjøre det lettere å puste. I tillegg reduseres risikoen for å få bihulebetennelse. Husk at nesespray ikke skal brukes sammenhengende i mer enn 10 dager. Lengre tids bruk kan gi vedvarende nesetetthet og gjøre det vanskelig å avslutte bruken. Barn bør ikke bruke nesespray i mer enn 5 dager sammenhengende. Neseskyllinger med saltvannsløsninger er også effektivt for å klarne luftveiene. Hostestillende- og/ eller slimløsende hostesaft kan hjelpe.
Ved komplikasjoner i form av de nevnte bakterieinfeksjonene kan legen skrive ut resept på et antibiotikum.
Personer med høy risiko eller med alvorlige symptomer bør behandles med antivirale medisiner så snart som mulig, best innen 48 timer etter man merker de første symptomene. I hovedsak er de samme personer som anbefales influensavaksinene.
Influensavaksine
Siden influensaviruset endrer seg fra år til år, må det hvert år lages nye vaksiner som er tilpasset årets virus.
Norske myndigheter anslår at 1,6 millioner innbyggere har forhøyet risiko for komplikasjoner ved influensasykdom og derfor bør vaksineres.
6 av 10 som får vaksinen oppnår god effekt. Vaksinen er ikke bortkastet for de som ikke oppnår så god effekt og blir syke, siden de får mildere sykdomsforløp og mindre risiko for utvikling av komplikasjoner enn de ville fått uten vaksine.
Folkehelseinstituttet har utarbeidet en liste over risikogrupper som bør vaksineres. Hovedrisikogrupper er:
-
Alle fra fylte 65 år
-
Beboere i omsorgsboliger og sykehjem
-
Gravide i 2. og 3. trimester og gravide i 1. trimester med annen tilleggsrisiko
-
Barn og voksne med kronisk sykdom eller nedsatt immunforsvar som følge av sykdom eller behandling av sykdom
-
Svært alvorlig fedme (KMI over 40)
Sjekk om du tilhører en av risikogruppene og diskuter med legen din om du bør vaksineres: https://www.fhi.no/va/influensavaksine/influensavaksine/
Prognose
For de aller fleste går influensaen over av seg selv etter 7-10 dager, men noen vil føle seg slitne og litt slappe også etter at de mest plagsomme symptomene er over.
Hvert år legges ca. 5000 nordmenn inn på sykehus på grunn av influensasykdom og ca. 900 personer dør av influensa hvert år. Noen år er dødstallene enda høyere. De fleste av disse er personer som tilhører risikogrupper på grunn av at de har redusert immunforsvar eller er svekket av andre årsaker som kronisk sykdom og/eller høy alder.
Oppsummering
-
Dersom du tilhører en av risikogruppene, kontakt lege for å avklare om du bør vaksineres.
-
Influensa er en virussykdom. Antibiotika har derfor ingen effekt.
-
Symptomene går som regel over etter 7-10 dager.
-
For å redusere smitterisikoen, host og nys i albuen og oppretthold god hygiene.
-
Paracetamol vil lette symptomene og redusere feberen.
-
Influensa kan utvikle seg til bronkitt, lungebetennelse, bihulebetennelse og mellomørebetennelse. Varer influensaen lenge eller du får en av de nevnte komplikasjonene, bør du vurdere å oppsøke lege.
-
Antivirale medisiner har best effekt ved oppstart innen 48 timer etter man merker de første symptomene. Er du i risikogruppe, snakk med legen.
