Munntørrhet: hva kan dette skyldes, og hva kan jeg selv gjøre for å redusere problemet?

Ved redusert spyttproduksjon klarer ikke spyttet å utføre de ovennevnte oppgavene.

Munntørrhet er relativt vanlig.  I en svensk undersøkelse anga 21,5 % av mennene og 27 % av kvinnene at de ofte følte seg tørre i munnen. Mest plaget var kvinner rundt 60 år som tok medisiner. Før vi kommer med råd som kan redusere plagene og forebygge ytterligere problemer, skal vi se litt på bakgrunnen for munntørrhet.

Spyttproduksjon

Spyttproduksjonen varierer mye, men er vanligvis fra 0,5 til 1,5 liter per døgn. 40 % av spyttet skilles ut mens vi spiser eller tenker på mat, eller gleder oss til å spise. Det er svært liten spyttproduksjon om natten. Derfor opplever mange å våkne opp helt tørre i munnen. Dette gjelder særlig hvis man om natten puster hovedsakelig gjennom munnen.

Spyttet produseres i de store spyttkjertlene. Vi har 6 store spyttkjertler - én i kinnet foran hvert øre, én på hver side innenfor underkjeven og én på hver side under tungen. I tillegg er det utallige små spyttkjertler i slimhinnene i munnen. Spyttet inneholder hovedsakelig vann (mer enn 99%), slim, proteiner og enzymer, dvs. proteiner som påskynder kjemiske reaksjoner i kroppen.

Hvorfor produserer vi spytt, og hvilke oppgaver har spyttet?

Spyttet har mange oppgaver. Her er de mest sentrale:

• Blande seg med smaksstoffene i maten slik at smaksopplevelsen blir bedre.

• Bidra med enzymer som bidrar til nedbrytning av næringsstoffer fra maten.

• Gjøre maten lettere å svelge.

• Skylle bort matrester.

• Nøytralisere syrene som bakteriene i plakket (bakteriebelegget) i munnhulen produserer når de får tilført næring, primært i form av sukker.

• Beskytte tennene og slimhinnene i munnen mot mekanisk- og kjemisk skade.

• Motvirke karies (hull i tennene/tannråte).

• Smøre slimhinnene så vi snakker, svelger og tygger lettere.

Hvorfor reduseres spyttsekresjonen?

Det kan være mange og sammensatte årsaker til redusert spyttproduksjon. De viktigste er:

• Strålebehandling av hode eller hals i forbindelse med kreftbehandling.

• Bruk av medisiner. Flere enn 500 ulike legemidler, bl.a. midler mot psykiske lidelser, Parkinsons sykdom, astma, høyt blodtrykk og smertestillende medisiner.

• Mindre spyttproduksjon med alderen.

• Sykdommer, ofte infeksjoner som rammer spyttkjertlene.

• Sjøgrens syndrom, en kronisk revmatisk bindevevssykdom som bl.a. gir tørrhet i mange av kroppens slimhinner, deriblant i munnen.

• Diabetes.

• HIV.

• Depresjon og angst.

• Cellegiftbehandling.

Hvilke plager gir munntørrhet

Ved redusert spyttproduksjon klarer ikke spyttet å utføre de ovennevnte oppgavene. Dette gir følgende plager:

• Såre, tørre slimhinner og tunge.

• Opplevelse av matrester i munnen og mellom tennene.

• Lavere pH (surere miljø) i slimhinner og spytt, pga. at spyttes nøytraliserende effekt er sterkt redusert. 

Dette gir:

• maten blir vanskeligere å svelge.

• følelse av at tungen klistrer seg til kinnene og ganen som gjør det vanskeligere å snakke.

• smaksopplevelsen blir dårligere fordi smaksstoffene har mindre spytt å løse seg i.

• sterk økning i kariesaktivitet. Det kan bli helt dramatisk mange hull i tennene i løpet av svært kort tid.

Lengre tid med munntørrhet kan få alvorlige følger. Blant de viktigste er:

• Sopp i munnhulen.

• Den allerede nevnte «eksplosjonen» i kariesforekomst.

• Økt mottakelighet for betennelser i munnen som gir sår i slimhinnene

• Tannkjøttbetennelse og periodontitt (pyrea/tannløsningssykdom)

Hvordan kan man behandle munntørrhet?

Det fins dessverre ingen spesifikk behandling som øker spyttsekresjonen. Man må i hvert enkelt tilfelle se på årsakene til munntørrheten og se etter muligheter for påvirkning av disse. Dersom man tar legemidler som er kjent for å redusere spyttsekresjonen bør man diskutere med legen om det fins alternative medisiner, om dosen kan justeres eller andre endringer i medisineringen.

I tillegg gjelder det å redusere de problemene munntørrheten gir:

• Drikk mye og hyppig. Husk å unngå sure og sukkerholdige drikker (sukkerholdig brus og juice) som kan gi karies og etseskader på tennene.

• Vær svært nøye med tannhygienen. Bruk tannbørste med myk (soft) bust og tanntråd eller tannstikker minst to ganger per døgn.

• I tillegg til fluoren i tannkremen, bør du skylle med fluorløsning morgen og kveld eller ta fluorpiller. Disse tygges godt. NB: Husk å ikke drikke, skylle eller spise den første timen etter tannrengjøring. Ellers risikerer du å skylle bort fluoren og dermed redusere effekten.

• Sug/tygg sukkerfrie pastiller eller tygg sukkerfri tyggegummi når du føler deg tørr i munnen. I tillegg til å væte slimhinnene, vil tyggebevegelsene stimulere spyttsekresjonen.

• Bruk spytterstatningsmidler som fås kjøpt på apoteket. Spør betjeningen om råd.

• Gå regelmessig, minst hvert halvår, til tannlegen for kontroll/behandling.

Spesielle utfordringer for kreftpasienter:

Strålebehandling mot hode/hals som treffer spyttkjertlene vil gi varig nedsatt spyttproduksjon. I tillegg vil produksjonen også reduseres, i hvert fall midlertidig, ved behandling med cellegift. Følg de generelle rådene nevnt ovenfor. Kreftpasienter kan få spesielt store behov for tannbehandling som følge av sykdommen og behandlingen av denne. I mange tilfeller gir dette rett til økonomisk støtte til behandling hos tannlege.

Oppsummering:

• Sjekk med legen din om noen av medisinene dine bidra til munntørrheten. 

• Et av de største problemene ved munntørrhet er karies og tannkjøttsykdom - vær derfor veldig nøye med tannrenhold og bruk av fluor.

• Gå regelmessig til tannlege for kontroll/behandling.

• Drikk hyppig. Unngå brus med sukker og juice.

• Sukkerfrie pastiller og sukkerfri tyggegummi vil hjelpe til å fukte slimhinnene samtidig som tyggingen stimulerer spyttproduksjonen. 

• Spytterstatningsmidler fås kjøpt på apoteket. Spør betjeningen om hjelp.

Del på: