Mange irriterer seg over noen kilo for mye eller synes de har litt ekstra fett enkelte steder som de gjerne skulle blitt kvitt. Et av problemområdene for mange er magen. Det er vanlig å legge på seg litt f.eks. etter barnefødsler, overgangsalder, sykdom – og generelt i løpet av et normalt liv. Men når magefettet begynner å ta overhånd, er det et varsel om at noe er på gang og at det er på tide å ta grep. Overflødig magefett forbindes nemlig med høyere risiko for insulinresistens, type 2 diabetes og hjertesykdom.
Vår tids kroppsidealer
Før vi går videre er det greit å huske på at menneskets skjønnhetsidealer varierer med tid, samfunn og sted. I noen deler av verden ses det på som et sunnhetstegn å ha fyldig kroppsfasong. I den vestlige verden streber derimot mange etter et uoppnåelig Instagram-skjønnhetsideal som ikke samsvarer med virkeligheten, og som ikke har noe forbindelse med hva som faktisk er sunt.
De bortretusjerte Instagram-kiloene tilhører en annen diskusjon om skadelige kroppsidealer. Denne artikkelen ser nærmere på magefettets innvirkning på helsen. Når blir det for mye magefett, hva slags typer magefett snakker vi om, og hvor farlig er det egentlig?
Fett hører hjemme i et balansert kosthold
Fett som næringsmiddel er en viktig del av et normalt kosthold, og inneholder både flerumettede fettsyrer og fettløselige vitaminer som kroppen trenger. Det er derfor ikke slik at man bør unngå å spise fett. Det som imidlertid er viktig, er at man spiser riktig fett – flerumettet fett – er forsiktig med det mettede fettet, og prøver å unngå transfett som det finnes mye av i halv- og helfabrikata.
Fett gir store mengder energi per gram, hele 38 kj/g (9 kcal/g). Personer med et moderat, daglig aktivitetsnivå/energiforbruk som ønsker å holde en stabil trivselsvekt, bør derfor være bevisst inntaksmengden.