Å leve med diabetes
Diabetes er en kronisk stoffskiftesykdom som skyldes nedsatt eller manglende produksjon av hormonet insulin. Diabetes deles inn i to hovedtyper – diabetes type 1 og diabetes type 2, som egentlig er to forskjellige sykdommer. De har til felles at blodsukkerregulering må gjøres av pasienten selv. Dessuten har de flere sammenfallende symptomer og komplikasjoner som følge av både for høyt og for lavt blodsukker.
Hva er forskjellen på diabetes type 1 og diabetes type 2?
- Diabetes type 1: Ved type 1-diabetes angriper immunsystemet av uviss årsak de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen. Diabetes 1 oppstår vanligvis i ung alder (selv om den også kan ramme voksne) og ble tidligere kalt “insulinkrevende sukkersyke”. Omtrent 10 prosent av mennesker med diabetes har type 1, og antall tilfeller er stigende. Diabetes 1 er ikke spesielt arvelig.
- Diabetes type 2: Rundt 90 % av alle med diabetes har type 2. Denne varianten ble tidligere kalt “ikke-insulinkrevende sukkersyke”. Hos personer med denne diabetestypen produserer kroppen insulin, men klarer ikke å utnytte det på rett måte. Risikoen for å få diabetes type 2 øker kraftig med alderen, men samtidig får også stadig flere unge sykdommen. Diabetes type 2 rammer spesielt mennesker som er overvektige og som får for lite mosjon.
I tillegg til de to hovedtypene av diabetes, snakker man også om prediabetes og svangerskapsdiabetes. Hos personer med prediabetes er blodsukkeret er høyt, men ikke så høyt at man kan sette en diabetes-diagnose. Svangerskapsdiabetes er høyt blodsukker under svangerskapet, forårsaket av insulinhemmende hormoner produsert av morkaken. Det finnes to diabetestyper med atypiske symptomer, nemlig LADA og MODY. Disse diabetes-typene kan forveksles med diabetes type 1 eller type 2. Du finner god informasjon om disse på Diabetesforbundets nettsider.
Hvor mange har diabetes i Norge?
Beregninger fra november 2020 viser at det er mellom 316 000 og 345 000 mennesker med diabetes i Norge. Dette betyr at antallet diabetesdiagnoser omtrent er doblet i løpet av de siste 20 årene. Det er flere mulige årsaker til den økende trenden. Overvekt og fysisk inaktivitet er en av faktorene som kan utløse diabetes type 2. Vi ser at overvekt og fedme har økt i befolkningen siden midten av 1980-tallet og fram til i dag. Dermed er det grunn til å anta at en mer sedat livsstil i befolkningen generelt kan ha betydning for økt forekomst av diabetes. En annen faktor er at vi stadig lever lenger. Fordi diabetes type 2 er en aldersrelatert sykdom, vil stadig flere nå en alder hvor sjansen for diabetes er stor. Grunnen til at folk lever lenger kan være at pasientene mottar bedre behandling nå enn før, at det har vært satset på tiltak for å forebygge hjerte- og karsykdommer, og generelt bedre livsvilkår for folk. Man bør også ta i med betraktningen at helsesystemet stadig blir flinkere til å oppdage sykdom som tidligere ville ha blitt oversett.
Symptomer på diabetes type 1
- Tørste
- Behov for å tisse mye og hyppig
- Utilsiktet vekttap
- Sult
- Magesmerter
- Slapphet
- Hodepine
- Kvalme og oppkast
- Soppinfeksjoner Hvis sykdommen ikke oppdages kan man bli akutt syk med diabetisk ketoacidose (syreforgiftning). Dette er en alvorlig tilstand som krever øyeblikkelig hjelp og innleggelse på sykehus.
Symptomer på diabetes type 2
- Tørste, hyppig vannlating
- Synsforstyrrelser,
- Slapphet
- Leggkramper,
- Økt tendens til infeksjoner og fotsår som ikke vil gro.
Diabetes type 2 er en langsom sykdom som utvikler seg over tid. Man har vanligvis lite symptomer i starten. Etter en stund vil man kanskje føle seg unormalt tørst og ellers trøtt og slapp.
Diagnostisering av diabetes
For å stille diabetes-diagnosen, tar legen en blodprøve der konsentrasjonen av glukose i blodet måles. Du får diagnosen diabetes dersom:
- Blodsukkeret på fastende mage er 7 mmol/liter eller mer.
- Blodsukkeret er over 11,1 mmol/liter når du er ikke-fastende, og du samtidig har hyppig vannlating og tørste.
- Blodsukkeret er over 11,1 mmol/liter 2 timer etter at du har inntatt 75 g glukose.
- Langtidsblodsukkeret (HbA1c) er høyere enn 48 mmol/mol. For å finne ut av om en pasient har type 2 diabetes, kan det såkalte langtidsblodsukkeret, HbA1c, måles. Denne målingen (det tas to målinger på to ulike dager) viser den gjennomsnittlige blodsukkerverdien de siste 8-12 ukene.
For å skille diabetes type 1 fra diabetes type 2 tas det en blodprøve som viser om blodet ditt inneholder de antistoffene som ødelegger de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen.
Behandling og kontroll av diabetes
Etter påvisning av diabetes må man være nøye med å følge opp med rutinekontroller hos fastlegen og årlige kontroller hos spesialisthelsetjenesten resten av livet for å sikre at sykdommen er godt regulert. Diabetes kan påvirke andre organer i kroppen.
Pasienten undersøkes grundig, blodtrykk måles og kolesterolnivået i blodet sjekkes. En urinprøve fra en person med uregulert diabetes vil sannsynligvis også vise glukose i urinen, samt albumin – et stoff som normalt ikke finnes der. Man gjør denne kontrollen for å se etter diabetes-forandringer i nyrene. Undersøkelsen omfatter også øynene – man anbefaler netthinnefoto annethvert år. Man sjekker for hard hud eller sår på føttene, og test av følesansen på føttene. Mot diabetes 1 finnes det ingen kur. Pasienten må derfor injisere insulin i underhudsfettet ved hjelp av insulinpenn eller pumpe. Det er svært viktig å tilpasse insulinmengden til mengde fysisk aktivitet og inntak av mat, spesielt karbohydrater. Personer med diabetes type 1 må derfor lære seg å måle blodsukkeret sitt i tillegg til å sette insulin selv.
Føling og lavt blodsukker (hypoglykemi)
Man bør alltid informere de nærmeste om at man har diabetes slik at man kan få hurtig hjelp om blodsukkeret blir veldig lavt. Føling er mest vanlig å få om man har diabetes type 1. Personer med diabetes type 2 er mindre utsatt, men kan få lavt blodsukker av insulinstimulerende tabletter. Merker man at blodsukkeret begynner å bli lavt er det viktig å få i seg noe søtt så raskt som mulig. Venter man for lenge fortsetter blodsukkeret å synke og da kan man etterhvert miste bevisstheten og gå i insulinsjokk, som krever øyeblikkelig hjelp.
Hvorfor får man lavt blodsukker?
Det er ikke alltid årsaken til at man har lavt blodsukker er klar, men noen av de vanligste grunnene er at man har …
- satt for mye insulin eller spist for stor dose insulinstimulerende tabletter
- trent for hardt eller spist for lite etter en trening
- vært utsatt for kraftig stress
- spist for lite
- drukket alkohol
Forebygging av senskader ved diabetes:
- Det er viktig å alltid ha kontroll over blodsukkerverdiene sine når man har diabetes
- Sjekk blodtrykk og kolesterol jevnlig
- Man bør alltid ta medisiner som foreskrevet og ikke slumse med doser og tider
- Vær fysisk aktiv hver dag
- Spis sunt og unngå overvekt
- Kutt røyken
Noen ganger er det ikke nok å legge om levevanene, og man må begynne på perorale blodsukkersenkende legemidler.
Flere studier viser at ikke alle pasienter med diabetes tar medisiner som legen har forskrevet. Andelen pasienter med høy etterlevelse i disse studiene varierer mellom 31 % og 80 %. Økende antall tabletter daglig var assosiert med fallende etterlevelse, og behandling med flere preparater ga lavere etterlevelse enn behandling med ett. I én studie fant man at pasienter med lav etterlevelse hadde økt risiko for sykehusinnleggelse.
Hvordan HEAL kan hjelpe deg som har diabetes?
Vårt mål med HEAL-appen er at personer med alvorlige og/eller kroniske sykdommer skal kunne involvere seg enda mer i sin egen behandling, få mer kontroll over sykdommen, og dermed oppnå høyere etterlevelse og et bedre behandlingsresultat.
Pasienter med diabetes kan bruke HEAL-appen for blant annet følgende:
- Varsling om medisininntak. For mer nøyaktig bedre behandling og mer stabile og bedre blodsukkerverdier
- Rapport om etterlevelse, slik at man kan kontrollere seg selv og følge opp der det trengs.
- Registrering av vekten og følge med på utviklingen av den.
- Notering av blodsukker, blodtrykksmålinger, kolesterol og triglycerider.
HEAL kan tilpasses dine behov, og er derfor nyttig for ulike pasientgrupper, alt fra stomi- og kreft-pasientgrupper til folk som sliter med diabetes. Her finnes mye nyttig informasjon for deg som har fersk diagnose, og du har i tillegg mulighet til å komme i kontakt med andre som også har diabetes. Skann en medisin kjøpt i Norge og få varslinger når du må ta den. Vi bruker informasjon fra Felleskatalogen, FEST (Legemiddelverket), HELFO (blåreseptprodukter), og informasjonen i forumet er fra godkjente offentlige kilder.
