bla%cc%8aresept
bue-hvit
Diabetes
bue-hvit

Å leve med diabetes

Diabetes er en kronisk stoffskiftesykdom som skyldes nedsatt eller manglende produksjon av hormonet insulin.

Å leve med diabetes

Diabetes er en kronisk stoffskiftesykdom som skyldes nedsatt eller manglende produksjon av hormonet insulin.
inara
Inara Rubene
Lege og familiemedlem av kreftpasient, med lang erfaring innen farmasøytisk industri. 
inara
Inara Rubene
Lege og familiemedlem av kreftpasient, med lang erfaring innen farmasøytisk industri. 
Diabetes er en kronisk stoffskiftesykdom som skyldes nedsatt eller manglende produksjon av hormonet insulin.Diabetes deles inn i to hovedtyper – diabetes type 1 og diabetes type 2, som egentlig er to forskjellige sykdommer. De har til felles at blodsukkerregulering må gjøres av pasienten selv. Dessuten har de flere sammenfallende symptomer og komplikasjoner som følge av både for høyt og for lavt blodsukker.
Google-Play
Apple-store
Web-app-heal
Google-Play
Apple-store
Web-app-heal

Hva er forskjellen på diabetes type 1 og diabetes type 2?

  • Diabetes type 1: Ved type 1-diabetes angriper immunsystemet av uviss årsak de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen. Diabetes 1 oppstår vanligvis i ung alder (selv om den også kan ramme voksne) og ble tidligere kalt “insulinkrevende sukkersyke”. Omtrent 10 prosent av mennesker med diabetes har type 1, og antall tilfeller er stigende. Diabetes 1 er ikke spesielt arvelig. 
     
  • Diabetes type 2: Rundt 90 % av alle med diabetes har type 2. Denne varianten ble tidligere kalt “ikke-insulinkrevende sukkersyke”. Hos personer med denne diabetestypen produserer kroppen insulin, men klarer ikke å utnytte det på rett måte. Risikoen for å få diabetes type 2 øker kraftig med alderen, men samtidig får også stadig flere unge sykdommen. Diabetes type 2 rammer spesielt mennesker som er overvektige og som får for lite mosjon.
I tillegg til de to hovedtypene av diabetes, snakker man også om prediabetes og svangerskapsdiabetes. Hos personer med prediabetes er blodsukkeret er høyt, men ikke så høyt at man kan sette en diabetes-diagnose. Svangerskapsdiabetes er høyt blodsukker under svangerskapet, forårsaket av insulinhemmende hormoner produsert av morkaken. Det finnes to diabetestyper med atypiske symptomer, nemlig LADA og MODY. Disse diabetes-typene kan forveksles med diabetes type 1 eller type 2. Du finner god informasjon om disse på Diabetesforbundets nettsider. 
 

Hvor mange har diabetes i Norge?

Beregninger fra november 2020 viser at det er mellom 316 000 og 345 000 mennesker med diabetes i Norge. Dette betyr at antallet diabetesdiagnoser omtrent er doblet i løpet av de siste 20 årene. Det er flere mulige årsaker til den økende trenden. Overvekt og fysisk inaktivitet er en av faktorene som kan utløse diabetes type 2. Vi ser at overvekt og fedme har økt i befolkningen siden midten av 1980-tallet og fram til i dag. Dermed er det grunn til å anta at en mer sedat livsstil i befolkningen generelt kan ha betydning for økt forekomst av diabetes. En annen faktor er at vi stadig lever lenger. Fordi diabetes type 2 er en aldersrelatert sykdom, vil stadig flere nå en alder hvor sjansen for diabetes er stor. Grunnen til at folk lever lenger kan være at pasientene mottar bedre behandling nå enn før, at det har vært satset på tiltak for å forebygge hjerte- og karsykdommer, og generelt bedre livsvilkår for folk. Man bør også ta i med betraktningen at helsesystemet stadig blir flinkere til å oppdage sykdom som tidligere ville ha blitt oversett. 
 

Symptomer på diabetes type 1

  • Tørste
  • Behov for å tisse mye og hyppig
  • Utilsiktet vekttap
  • Sult
  • Magesmerter
  • Slapphet
  • Hodepine
  • Kvalme og oppkast
  • Soppinfeksjoner
Hvis sykdommen ikke oppdages kan man bli akutt syk med diabetisk ketoacidose (syreforgiftning). Dette er en alvorlig tilstand som krever øyeblikkelig hjelp og innleggelse på sykehus.
 

Symptomer på diabetes type 2

  • Tørste, hyppig vannlating
  • Synsforstyrrelser, 
  • Slapphet
  • Leggkramper, 
  • Økt tendens til infeksjoner og fotsår som ikke vil gro.

Diabetes type 2 er en langsom sykdom som utvikler seg over tid. Man har vanligvis lite symptomer i starten. Etter en stund vil man kanskje føle seg unormalt tørst og ellers trøtt og slapp. 
 

Diagnostisering av diabetes

For å stille diabetes-diagnosen, tar legen en blodprøve der konsentrasjonen av glukose i blodet måles. Du får diagnosen diabetes dersom:
  • Blodsukkeret på fastende mage er 7 mmol/liter eller mer.
  • Blodsukkeret er over 11,1 mmol/liter når du er ikke-fastende, og du samtidig har hyppig vannlating og tørste.
  • Blodsukkeret er over 11,1 mmol/liter 2 timer etter at du har inntatt 75 g glukose.
  • Langtidsblodsukkeret (HbA1c) er høyere enn 48 mmol/mol.
For å finne ut av om en pasient har type 2 diabetes, kan det såkalte langtidsblodsukkeret, HbA1c, måles. Denne målingen (det tas to målinger på to ulike dager) viser den gjennomsnittlige blodsukkerverdien de siste 8-12 ukene.

For å skille diabetes type 1 fra diabetes type 2 tas det en blodprøve som viser om blodet ditt inneholder de antistoffene som ødelegger de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen.
 

Behandling og kontroll av diabetes

Etter påvisning av diabetes må man være nøye med å følge opp med rutinekontroller hos fastlegen og årlige kontroller hos spesialisthelsetjenesten resten av livet for å sikre at sykdommen er godt regulert. Diabetes kan påvirke andre organer i kroppen.

Pasienten undersøkes grundig, blodtrykk måles og kolesterolnivået i blodet sjekkes. En urinprøve fra en person med uregulert diabetes vil sannsynligvis også vise glukose i urinen, samt albumin – et stoff som normalt ikke finnes der. Man gjør denne kontrollen for å se etter diabetes-forandringer i nyrene. Undersøkelsen omfatter også øynene – man anbefaler netthinnefoto annethvert år.  Man sjekker for hard hud eller sår på føttene, og test av følesansen på føttene.
Mot diabetes 1 finnes det ingen kur. Pasienten må derfor injisere insulin i underhudsfettet ved hjelp av insulinpenn eller pumpe. Det er svært viktig å tilpasse insulinmengden til mengde fysisk aktivitet og inntak av mat, spesielt karbohydrater. Personer med diabetes type 1 må derfor lære seg å måle blodsukkeret sitt i tillegg til å sette insulin selv.
 

Føling og lavt blodsukker (hypoglykemi)

Man bør alltid informere de nærmeste om at man har diabetes slik at man kan få hurtig hjelp om blodsukkeret blir veldig lavt. Føling er mest vanlig å få om man har diabetes type 1. Personer med diabetes type 2 er mindre utsatt, men kan få lavt blodsukker av insulinstimulerende tabletter. 
Merker man at blodsukkeret begynner å bli lavt er det viktig å få i seg noe søtt så raskt som mulig. Venter man for lenge fortsetter blodsukkeret å synke og da kan man etterhvert miste bevisstheten og gå i insulinsjokk, som krever øyeblikkelig hjelp.
 

Hvorfor får man lavt blodsukker?

Det er ikke alltid årsaken til at man har lavt blodsukker er klar, men noen av de vanligste grunnene er at man har …
  • satt for mye insulin eller spist for stor dose insulinstimulerende tabletter 
  • trent for hardt eller spist for lite etter en trening
  • vært utsatt for kraftig stress
  • spist for lite
  • drukket alkohol

Forebygging av senskader ved diabetes: 

  • Det er viktig å alltid ha kontroll over blodsukkerverdiene sine når man har diabetes
  • Sjekk blodtrykk og kolesterol jevnlig
  • Man bør alltid ta medisiner som foreskrevet og ikke slumse med doser og tider
  • Vær fysisk aktiv hver dag
  • Spis sunt og unngå overvekt
  • Kutt røyken
Noen ganger er det ikke nok å legge om levevanene, og man må begynne på perorale blodsukkersenkende legemidler. 

Flere studier viser at ikke alle pasienter med diabetes tar medisiner som legen har forskrevet. Andelen pasienter med høy etterlevelse i disse studiene varierer mellom 31 % og 80 %. Økende antall tabletter daglig var assosiert med fallende etterlevelse, og behandling med flere preparater ga lavere etterlevelse enn behandling med ett. I én studie fant man at pasienter med lav etterlevelse hadde økt risiko for sykehusinnleggelse.
 

Hvordan HEAL kan hjelpe deg som har diabetes?

Vårt mål med HEAL-appen er at personer med alvorlige og/eller kroniske sykdommer skal kunne involvere seg enda mer i sin egen behandling, få mer kontroll over sykdommen, og dermed oppnå høyere etterlevelse og et bedre behandlingsresultat. 

Pasienter med diabetes kan bruke HEAL-appen for blant annet følgende:
  • Varsling om medisininntak. For mer nøyaktig bedre behandling og mer stabile og bedre blodsukkerverdier
  • Rapport om etterlevelse, slik at man kan kontrollere seg selv og følge opp der det trengs.
  • Registrering av vekten og følge med på utviklingen av den.
  • Notering av blodsukker, blodtrykksmålinger, kolesterol og triglycerider.
HEAL kan tilpasses dine behov, og er derfor nyttig for ulike pasientgrupper, alt fra stomi- og kreft-pasientgrupper til folk som sliter med diabetes. Her finnes mye nyttig informasjon for deg som har fersk diagnose, og du har i tillegg mulighet til å komme i kontakt med andre som også har diabetes. Skann en medisin kjøpt i Norge og få varslinger når du må ta den. Vi bruker informasjon fra Felleskatalogen, FEST (Legemiddelverket), HELFO (blåreseptprodukter), og informasjonen i forumet er fra godkjente offentlige kilder.
 
Del på:
facebook
twitter

Aktuelt

bilde
20. mai 2022

Tvungen trening ved kreftsykdom!

Bjørn Einar Romøren om dokument-modulen i appen HEAL.
Tvungen trening ved kreftsykdom!
bilde
17. mai 2022

Gratulerer med dagen!

Gratulerer med dagen, Norge!
Gratulerer med dagen!
bilde
6. mai 2022

Har du prøvd medisinfunksjonene?

Medisinmodulen har flere funksjoner - her blir de beskrevet.
Har du prøvd medisinfunksjonene?
bilde
29. april 2022

Fordeler med Premium og rabatt ut mai - 40%

De fleste funksjoner er gratis – denne gangen vil vi minne om noen Premium-funksjoner
Fordeler med Premium og rabatt ut mai - 40%
bilde
22. april 2022

En er null, og to er ti!

Bjørn Einar Romøren om familie-modulen i appen HEAL.
En er null, og to er ti!
bilde
15. april 2022

God påske - med egg

De helsemessige fordelene og ulempene av sjokoladeegg og vanlige egg.
God påske - med egg
bilde
8. april 2022

HEAL nå også for familie med barn

Appen HEAL har nå fått funksjoner for familie med barn.
HEAL nå også for familie med barn
bilde
1. april 2022

Det er en grunn til at de ikke gir deg cellegift på SPA!

Bjørn Einar Romøren om sin vei til fysisk trening etter kreftsykdom
Det er en grunn til at de ikke gir deg cellegift på SPA!
bilde
26. mars 2022

Magefett – hvor farlig er det?

Mange irriterer seg over noen kilo for mye eller synes de har litt ekstra fett enkelte steder som de gjerne skulle blitt kvitt.
Magefett – hvor farlig er det?
bilde
18. mars 2022

Den viktige kommunikasjonen mellom lege og pasient

God kommunikasjon mellom lege og pasient er alfa og omega for resultatet av en medisinsk behandling. 
Den viktige kommunikasjonen mellom lege og pasient
bilde
11. mars 2022

Fra cellegift til Mesternes Mester

Bjørn Einar Romøren: Fra cellegift til Mesternes Mester!
Fra cellegift til Mesternes Mester
bilde
4. mars 2022

Ny oppdatering av appen

HEAL forbedres hele tiden - mye nytt i den nyeste versjonen.
Ny oppdatering av appen
bilde
25. februar 2022

Dagbok for det viktige i livet

Børn Einar Romøren skriver om ansvar for egen utvikling i idrett og ansvar om sin egen helse.
Dagbok for det viktige i livet
bilde
18. februar 2022

Hva bør man vite om interaksjoner mellom legemidler

Du kan redusere risikoen for mulig skadelige legemiddelinteraksjoner og bivirkninger med litt kunnskap og sunn fornuft.
Hva bør man vite om interaksjoner mellom legemidler
bilde
11. februar 2022

Tips for å søke helseinformasjon på nettet

Hva gjør du når et helseproblem har dukket opp? De fleste søker informasjon på nett, og andelen som bruker internett som kilde til medisinsk informasjon øker stadig. Dessverre er ikke gode digitale ferdigheter ensbetydende med kunnskap om hvordan informasjonskilder bør vurderes. 
Tips for å søke helseinformasjon på nettet
bilde
4. februar 2022

Livet er ofte tøft i perioder

Livet er ofte tøft i perioder, så hvorfor ikke bruke teknologien til å gjøre det litt lettere for seg selv??
Livet er ofte tøft i perioder
bilde
3. februar 2022

Hvorfor er det viktig å følge med hvordan man bruker medisiner?

Riktig bruk av medisiner er avgjørende for å oppnå optimale behandlingsresultater.
Hvorfor er det viktig å følge med hvordan man bruker medisiner?
bilde
2. februar 2022

Podcast om Svein, kreftoverlever og HEAL-gründer

I Kreftkompassets episode 58 kan du høre om historien om HEALs med-gründer og kreftoverlever Svein Sørmo.
Podcast om Svein, kreftoverlever og HEAL-gründer
Last ned nå og bruk HEAL helt gratis!
Google-Play
Apple-store
Web
last%20ned