Den viktige kommunikasjonen mellom lege og pasient
Synne%20Folsland%20Olsen%20(2)
Synne Folsland Olsen
Tekstforfatter med master i biologi.
Synne%20Folsland%20Olsen%20(2)
Synne Folsland Olsen
Tekstforfatter med master i biologi.

Den viktige kommunikasjonen mellom lege og pasient

God kommunikasjon mellom lege og pasient er alfa og omega for resultatet av en medisinsk behandling. Pasienten kan sitte på verdifull informasjon som er avgjørende for korrekt behandling og medisinering, men som ikke når frem til behandleren av ulike årsaker. Dette kan føre til redusert livskvalitet i hverdagen for pasienten, eller i ytterste konsekvens at alvorlig sykdom ikke blir oppdaget og behandlet i tide. 
 

Kommunikasjon – sett fra en pasients perspektiv

“Hva er den typiske feilen leger gjør i konsultasjoner med pasienter?” spør forfatteren av denne artikkelen i tidsskriftet dagens medisin i intervju med psykiater Haver. Haver forteller at den vanligste feilen de gjør er å snakke for mye selv og lytte for lite til pasienten. Kanskje sitter legen og skriver på en datamaskin under hele undersøkelsen, og ser knapt på pasienten i det hele tatt. Andre ting som dras fram er leger som er uhøflige og ikke presenterer seg, eller som ikke vedgår at de har gjort en feil. 

Det er viktig at fagpersonen tar seg tid til å lytte og ikke avfeier pasienten fordi man vil avslutte skiftet og komme seg hjem til middag. Pasienter med kroniske og/eller alvorlige sykdommer som for eksempel diabetes eller kreft, har ofte stor innsikt i og kunnskap om egen sykdom. De har ofte mye nyttig informasjon som må overføres til den som skal skrive ut resepten på medisinene og bestemme behandlingen fremover. Som pasient ønsker man å bli sett og hørt og ikke behandlet som et produkt på et samlebånd.
doktor-og-pasient
Det å bli sett og hørt, og møtt med en grunnleggende forståelse og empati er viktig for alle mennesker, og spesielt i møte med et helsevesen som er vanskelig å navigere i.

Årsaker til kommunikasjonssvikt

  • Svikt i kommunikasjonen kan skyldes mange faktorer:
  • Legen har for dårlig tid til hver pasient, slik at noe informasjon faktisk ikke rekker å bli overført.
  • Legen mangler vilje til eller ønske om kommunikasjon, f. eks. grunnet stress i jobbsituasjonen eller utbrenthet.
  • Legen mangler evne til kommunikasjon. Kanskje er vedkommende ung og uerfaren og har ikke opparbeidet seg tilstrekkelig erfaring i å kommunisere med ulike mennesketyper i forskjellige livssituasjoner. Undervisning i kommunikasjon ved medisinstudiet har blitt styrket de senere årene ved hjelp av bruk av skuespillere i undervisningssituasjonen. 
  • Pasienten skjønner ikke hva legen sier. Dette kan f.eks. skyldes at legen benytter et for vanskelig fagspråk med for mange medisinske uttrykk, eller det kan være at pasient og lege snakker ulike morsmål.
  • Pasienten føler seg underlegen i møtet med en fagperson, eller mangler tillitt til legen og helsesystemet. Dermed kan det oppleves vanskelig å formidle alle nødvendige opplysninger.
  • Pasienten kan mangle språk, enten på grunn av alder (høy/lav), sykdom eller psykisk/fysisk funksjonsnedsettelse.
  • “Kjemien” mellom de to personene er ikke til stede.
  • Pasienten er ikke innstilt på å samarbeide med legen i utgangspunktet, og holder tilbake viktig informasjon.

Hvem har ansvaret for at god kommunikasjon oppstår og opprettholdes?

Det er selvfølgelig i begge parters interesse at kommunikasjonen er så god som mulig. Likevel er det legen som fagperson som må bære det meste av ansvaret for tilstrekkelig god kommunikasjon mellom lege og pasient. Det er også hen som må ta ansvaret for at det ikke blir enveiskommunikasjon fra legens side. Men man må huske at leger ikke er supermennesker som husker alt og som kan lese tanker, så som pasient har man uansett mest å vinne på å gjøre sitt for å bidra til en god og flytende kommunikasjon.
 

Hva kan du som pasient gjøre for å bidra til effektiv kommunikasjon med legen?

  1. Du gjør deg selv en tjeneste ved å komme til legetimen forberedt. Tenk igjennom hva du skal si på forhånd, og noter gjerne ned spørsmålene, så du ikke glemmer dem. Legen har nesten alltid begrenset tid til hver pasient, så det gjelder å utnytte tiden best mulig. Det er veldig irriterende å komme på 5 ting du skulle ha spurt om når du går ut døra til legekontoret.
  2. Noter ned spørsmål og hendelser som angår helsesituasjonen din underveis i hverdagen, som når symptomer viser seg, om du for eksempel har feber og hvordan du generelt føler deg. Det er smart å ha med en oversikt over medisiner du eventuelt går på, og resultater fra andre relevante tester og undersøkelser, samt  medisinbruk.
  3. Gi gjerne uttrykk for hvor detaljert du ønsker forklaringer og vær ikke redd for å spørre spørsmål. Tross alt er det din helse det dreier se om. Det er du som må ta ansvar for den og for å få den hjelpen du trenger. Opplever du å ikke bli tatt på alvor, bør du ikke gi deg, men oppsøke en annen lege for ny vurdering.
  4. Husk at legen også er et vanlig menneske som har en krevende og ansvarsfull jobb. Ved å være forståelsesfull uten å være selvutslettende eller la deg bli overkjørt, vil du i de fleste tilfeller komme lengst.
  5. Det kan være nyttig å ta opp det legen sier på mobil, f.eks. Eller du kan notere ned på papir/tablet/telefon, slik at du kan gå igjennom informasjonen i ro og mak når du kommer hjem. Fordelen med lydopptak er at du kan slappe av og rette full oppmerksomhet mot det legen sier under konsultasjonen.

Den lyttende legen – pasientkommunikasjon fra legens perspektiv

Det er viktig å merke seg at ikke all kommunikasjon mellom mennesker er verbal. Ikke-verbal kommunikasjon kan være vel så viktig, særlig i startfasen av et pasientforhold. Et trygt, tydelig, og interessert kroppsspråk fra legens side kan være det som gir en usikker pasient tillit i møte med behandleren. Legen bør justere sin opptreden, så hen er på nivå med pasienten, både bokstavelig og figurativt talt. I møte med barn, bør legen for eksempel møte barnet i sittehøyde, men også forklare seg på et nivå som barnet har forutsetning for å forstå. Folk som sitter i rullestol eller er sengeliggende bør også få slippe at legen blir stående og “snakke ned” til dem. Det er vist at kommunikasjonen var vesentlig forbedret mellom pasient og lege i visitter som ble foretatt sittende, enn i visitter der legen stod og hang over pasienten i sengen.
legen-barn-nyhetsbrev
Kommunikasjon på samme nivå – Kroppsspråk er viktig i all kommunikasjon, og særlig når man kommuniserer med barn.

En god start på konsultasjonen er viktig

“Vi må trene på å få pasienten til raskt å føle seg vel”, sier Bård Fossli Jensen, barnelege med doktorgrad i kommunikasjon mellom lege og pasient. “Deretter kan vi gå videre med å undersøke hva han eller hun selv har for tanker og forestillinger om sin egen sykdom”. Det er slik at mange leger er mer opptatt av å informere enn å lytte i starten av en legetime. Dette kalles å “investere i begynnelsen”. Man bør isteden stille pasienten spørsmål f.eks. om hva vedkommende tenker at det kan være de feiler. Fossli Jensen mener at man bør ta seg tid til såpass, fordi det gir verdifull informasjon.  De fleste mennesker har sjelden mer enn 2–3 teorier om hva de kan feile, uansett. Det har man tid til å høre på, mener han.


Pasientinvolvering i beslutnings- og behandlingsprosessen

Pasientinvolvering i beslutnings- og behandlingsprosessen er viktig, og for å få til det, er man avhengig av tillit mellom lege og behandler, og god kommunikasjon mellom dem. Det viser seg at det er ganske mange leger som overvurderer sin evne til kommunikasjon. Pasientsentrert behandling er viktig og riktig i våre dager, men det har ikke alltid vært slik. På 1950- og 1960-tallet var det for eksempel sett på som inhumant og slemt å gi dårlige nyheter om kreftsykdom til pasienten, fordi det var så liten sjanse for effektiv behandling da.

Pasientinvolvering er noe som må jobbes med hele tiden. Mye bunner i den enkelte leges kommunikasjonsferdigheter, og dermed muligheten til å samle inn relevant informasjon som skal brukes for å sette en nøyaktig diagnose, sette igang en behandling, gi instruksjoner og etablere kontakt med pasienten. En studie viser dessuten at leger har en tendens til å være mindre empatiske overfor pasienter som har vært syke lenge. Det er noe leger bør ha i mente at selv om en sykdom er kronisk/langvarig, betyr det ikke at pasienten har blitt vant til å ha det vondt, og at hen trenger mindre oppfølging eller medfølelse.

Pasienten er ikke bare avhengig av god kommunikasjon direkte med sin lege, men også av all kommunikasjon som foregår mellom lege og annet helsepersonell, som for eksempel lege og sykepleier, eller lege og farmasøyt. Det er lett å spøke om “legeskrift” og “reseptskrift” og leger som skriver som kråketær, men resepten er et eksempel på en viktig kommunikasjonskanal som – hvis den blir forstyrret – i ytterste konsekvens kan føre til feilbehandling av pasienten.


Hvordan kan HEAL hjelpe?

HEAL-appen er din personlige helseassistent som hjelper deg med å holde orden på viktig helseinformasjon, i strukturert format. Her har du mulighet til å samle all informasjon om medisiner du tar, behandlinger du har gjennomført og symptomer du opplever. For det første vil du ha all oppdatert informasjon på ett sted, og for det andre får du med deg informasjonen til legetimen nesten uten å planlegge det! De aller fleste har i dag en en smarttelefon som uansett er med over alt. Det er veldig mye enklere å bare bla og søke seg frem i appen og vise legen det du har notert og målt, enn å lete på et håndskrevet ark.

Å ha all denne informasjonen lett tilgjengelig, kan bidra til en bedre flyt i kommunikasjonen mellom pasient og lege. Man sparer tid fordi man slipper å lete, og det oppstår færre misforståelser siden resultatene kan leses av på en skjerm eller skrives ut som pdf / sendes på mail. Det som også er fint med appen, er at selv om den inneholder mange emner og funksjoner, er det mulig å velge de fire som er viktigst for deg og sette dem på startskjermen slik at du har rask og direkte tilgang. Det kan for eksempel være  kalender, pilleboks, næring og dagbok – som du også kan ha behov for å slå raskt opp i på legetimen.
 

Her er noen av funksjonene i HEAL-appen:

Du kan registrere: 
  • Medisinsk historie
  • Dagsform 
  • Næringsinntak
  • 22 helseparametre og symptomer
  • Dokumentarkiv
  • Historiske behandlinger
  • Multidosemedisininntak med ett klikk


Helserapport på PDF for enkel overføring av informasjon – og bedre kommunikasjon

Du kan velge hvilke målinger som er interessante for deg, og så skrive dem ut som en rapport i PDF-format. Rapporten kan du sende til helsepersonell, eller beholde til eget bruk. Om det er trygt å sende personlige helseopplysninger på e-post? Ja, PDF-en er kryptert med en kode som mottaker må bruke for å få åpnet dokumentet.
Del på:
facebook
twitter