Tarmscreening er i gang i Norge, her er hva du bør vite
Etter mange års innsats ble tarmscreeningprogrammet offisielt åpent på 22. august. Målet med tarmscreeningen er å oppdage tarmkreft tidlig slik at færre skal dø av tarmkreft.
Etter mange års innsats ble tarmscreeningprogrammet offisielt åpent den 22. august. Målet med tarmscreeningen er å oppdage tarmkreft tidlig slik at færre skal dø av tarmkreft. Tarmkreft rammer oftest kvinner og menn etter fylte 55 år, derfor omfatter masseundersøkelsen denne mest utsatte gruppen.
Tykk- og endetarmskreft (eller kolorektal kreft), i dagligtale kalt tarmkreft, utvikler seg fra den indre slimhinnen i tarmen. Avhengig av hvor kreften begynner, kan tarmkreft kalles tykktarms- eller endetarmskreft. Ofte oppstår tarmkreft som små utvekster på slimhinnen som kalles polypper. Kun 10 prosent av slike polypper er forstadier til kreft. Vanligvis tar det 5-10 år til polypper utvikler seg til kreft. Polypper kan lett fjernes gjennom endetarmen ved hjelp av et rørformet, bøyelig instrument – endoskop.
Forekomsten av tarmkreft er tredoblet i løpet av de siste 60 årene og Norge er et av landene med høyest forekomst av tarmkreft, med mer enn 4000 nye tilfeller som oppdages hvert år. Kvinner rammes oftere enn menn. Dessverre så oppdages tarmkreft sent, symptomer utvikler seg over mange år og er uspesifikk. Får man plagsomme symptomer, er sykdommen kommet langt og prognose er relativt dårlig - 40% kommer til å dø som følge av sykdommen innen 5 år, 60% kommer til å overleve. Oppdager man tarmkreft tidlig, øker 5 års overlevelse til 95%. Det er anslått at nasjonal tarmscreening kan redusere dødeligheten med rund 300 personer i året, øke behandlingsresultater og bidra at flere som får diagnosen, blir friske.
Hvordan pågår tarmscreening?
- Det er friske mennesker uten symptomer som får tilbud å ta testen, testen er frivillig
- Alle over 55 år får informasjonsbrev og et testsett i posten. Det skal skje gradvis og testen skal gjentas hvert annet år i 10 år
- Man tar en liten prøve av avføringen og legger inn i prøveglasset
- Man sender til laboratorium på Ahus
- Formålet av testen er å avdekke usynlig blod i avføringen
- Man får svar innen fire uker
- De som får positivt svar (spor av blod i avføringen), vil få tilbud om en kolonoskopi for å avklare kilden av blødning; noen få som blir henvist til kolonoskopi får bekreftet kreftdiagnose
- Spor av blod i avføringen kan tyde på kreft, men det kan ha flere andre årsaker
- Ulike matvarer, kosttilskudd og medisiner kan påvirke testresultatene - enten som indikerer at blod er til stede når det ikke er det (falsk-positivt) eller mangler tilstedeværelsen av blod som faktisk er der (falsk-negativt). For å sikre nøyaktige testresultater, følg instruksjoner nøye
- Dersom du opplever symptomer på tarmkreft, skal du ikke vente på innkalling til tarmscreening, da bør du ta kontakt med fastlegen din
Hvilken symptomer kan tyde på tarmkreft?
- Endring i avføringsvaner, som diaré, forstoppelse eller innsnevring av avføringen, som varer i mer enn noen få dager
- En følelse av at du trenger å ha en avføring som ikke lindres av å ha en
- Rektal blødning med knallrødt blod
- Blod i avføringen, som kan få avføringen til å se mørkebrun eller svart ut
- Kramper eller magesmerter
- Svakhet og tretthet
- Blek hud og slimhinner, anemi
- Utilsiktet vekttap
Appen HEAL kan hjelpe deg å følge med og notere relevante symptomer (avføring, smerte, dagsform etc), slik at du kan formidle bedre informasjon til legen og forbedre beslutningsgrunnlaget.
Husk at vi kan redusere tarmkreftrisikoen med å redusere kjente risikofaktorer som lav fysisk aktivitet, overvekt, alkohol, røyking, usunt mat (for mye rødt køtt, for lite fiber, grønnsaker og frukt).
