Hvordan merke de første tegne på lungekreft?

Tidlige lungekreftsymptomer kan være vanskelig å oppdage. Ofte kan symptomer ikke vise seg før kreften har spredt seg. Det er viktig å vite hva man skal se etter.

Lungekreft starter vanligvis i cellene i bronkiene og deler av lungen som bronkioler eller alveoler. Det finnes 2 typer av lungekreft: ikke-småcellet og småcellet lungekreft. Ikke-småcellet lungekreft utgjør omtrent 80 % til 85 % av lungekrefttilfellene.  Omtrent 10% til 15% av alle lungekrefttilfeller er småcellet lungekreft. Denne typen lungekreft vokser og sprer seg raskere. Hos de fleste med småcellet lungekreft har den allerede spredt seg utover lungene på det tidspunktet kreften blir diagnostisert.

Lungekreft er fortsatt på toppen av hyppigst forekommende kreftformer i Norge -- på tredjeplass etter prostata- og brystkreft. I 2022 var de fleste kreftdødsfallene i Norge forårsaket av lungekreft.

Den gode nyheten, er at sjansene for å overleve er høye hvis legen finner kreften tidlig. Det er generelt for alle kreftformer. Men det kommer også an på hvor grundig og oppmerksom man selv er på tegn og symptomer som kan være lungekreft, selv om symptomene ser ut til å være forårsaket av noe annet. Det forskes kontinuerlig på å forbedre behandling av lungekreft, og det gjøres fremskritt hele tiden. Prognosen er mye bedre i dag enn for 10 år siden.

Hvilke symptomer på lungekreft vises tidlig?

Tidlige lungekreftsymptomer kan være vanskelig å oppdage. Ofte kan symptomer ikke vise seg før kreften har spredt seg. Det er viktig å vite hva man skal se etter, spesielt hvis man har høy risiko for lungekreft:

• Vond og plagsom hoste

• Blodig eller rødfarget opphostet slim

• Kortpustethet eller følelsen at man ikke får pustet inn tilstrekkelig luft

• Brystsmerter når man hoster eller puster dypt

• Smerter i øvre del av ryggen

• Hvesende pust

• Tilbakevendende lungeinfeksjoner som bronkitt eller lungebetennelse

• Vekttap som kan ikke forklares

• Trettehet, slapphet

Dette er vage symptomer som ikke nødvendigvis betyr at man har kreft. De kan være forårsaket av andre tilstander som astma, KOLS eller lungebetennelse. Hvis symptomene ikke forsvinner, bør man oppsøke lege. Man bør følge disse symptomene nøye, f.eks. når symptomene oppsto, utvikling, varighet m.m., slik at man kan fortelle dette til legen. Det er alltid bedre å få vite at det er ikke er alvorlig, enn at det er for sent. Noen gang kan lungekreft diagnostiseres tilfeldig ved røntgenundersøkelse på grunn av f.eks. lungebetennelse.

Risikofaktorer for lungekreft

Røyking er den ledende risikofaktoren for lungekreft

Omtrent 80 % av lungekreftdødsfallene skyldes røyking, og dette tallet er sannsynligvis enda høyere for småcellet lungekreft (den mest aggressive typen lungekreft).

Risikoen for lungekreft for personer som røyker er mange ganger høyere enn for personer som ikke røyker. Jo lenger man røyker og jo flere pakker man røyker om dagen, jo større er risikoen. Sigarer, piper, tjærefattige eller "lette" sigaretter øker risikoen for lungekreft like mye som vanlige sigaretter. Røyking av mentolsigaretter kan øke risikoen enda mer siden mentol gjør det mulig å inhalere dypere. Ifølge Helse Norge og Verdens helseorganisasjon klassifiseres snus også som kreftfremkallende substans, men er mer relatert til kreft i spiserør og bukspyttkjertel. Sammenlignet med sigaretter, er risiko for kreft mindre med snus. Mer forskning er nødvendig. E-sigaretter er relativt nye, og mer forskning er nødvendig for å vite hva de langsiktige effektene kan være, inkludert eventuell økt risiko for å utvikle lungekreft.

Passiv røyking

Blant mennesker som er utsatt for passiv røyking øker risikoen for å dø av lungekreft med ca 20% sammenlignet med ikke-røykende. Giftstoffene fra røyking svekker også kroppens immunrespons og gjør det vanskeligere å bekjempe kreft. Det er ingen trygg måte å bruke tobakk på. Og selv kort eksponering for røyking kan øke risikoen for kreft.

Eksponering for radon

Radon er den nest største årsaken til lungekreft. Radon er en naturlig forekommende radioaktiv gass som oppstår ved nedbrytning av uran i jord og bergarter. Utendørs er det så lite radon at det sannsynligvis ikke er farlig. Men innendørs kan radon være mer konsentrert. Dette kan øke en persons risiko for lungekreft, spesielt i kombinasjon med røyking.

Eksponering for asbest og andre kreftfremkallende substanser

De vanligste kreftfremkallende stoffene er asbest, benzen, dieseleksos og radon. Folk som er utsatt for asbest på jobb (som i gruver, fabrikker, tekstilfabrikker, steder der isolasjon brukes og verft) har flere ganger større sannsynlighet for å dø av lungekreft, spesielt i kombinasjon med røyking.

Visse kosttilskudd

2 store studier som undersøkte vitamintilskudd for å redusere risikoen for lungekreft fant ut at personer som røykte og tok betakarotentilskudd faktisk hadde økt risiko for lungekreft. Resultatene av disse studiene tyder på at folk som røyker bør unngå å ta betakarotentilskudd.

Tidligere strålebehandling til lungene

Personer som har hatt strålebehandling mot brystet for andre kreftformer har høyere risiko for lungekreft, spesielt hvis de røyker, for eksempel personer som har blitt behandlet for Hodgkins sykdom eller kvinner som får strålebehandling mot brystet etter en mastektomi for brystkreft. Kvinner som får strålebehandling mot brystet etter en lumpektomi, ser ikke ut til å ha høyere risiko enn forventet for lungekreft.

Personlig eller familiehistorie med lungekreft

Hvis man har hatt lungekreft, har man høyere risiko for å utvikle annen lungekreft. Brødre, søstre og barn av personer som har hatt lungekreft kan ha en litt høyere risiko for lungekreft selv, spesielt hvis slektningen ble diagnostisert i yngre alder. Det er ikke klart hvor mye av denne risikoen som kan skyldes delte gener blant familiemedlemmer og hvor mye som kan være fra delt husholdningseksponering (som tobakksrøyk eller radon).

Hva kan du gjøre for å unngå lungekreft

Ikke all lungekreft kan forebygges. Men det er ting man kan gjøre som kan redusere risikoen, for eksempel å endre risikofaktorene man kan kontrollere:

• Hold deg unna tobakk. Slutt å røyke og unngå passiv røyking. Hvis du slutter å røyke før kreft utvikler seg, begynner det skadede lungevevet gradvis å reparere seg selv. Uansett hvilken alder du har eller hvor lenge du har røyket, ved å slutte reduserer du risikoen for lungekreft.

• Unngå radoneksponering. Du kan redusere eksponeringen for radon ved å få hjemmet ditt testet og behandlet, om nødvendig.

• Unngå eller begrens eksponering for kreftfremkallende stoffer på arbeidsplassen.

• Lev et sunt liv.

Sammen med å unngå tobakksprodukter, holde seg på en sunn vekt, holde seg aktiv gjennom hele livet, spise et sunt kosthold og begrense alkoholforbruk kan i stor grad redusere en persons livslange risiko for å utvikle eller dø av kreft. Den samme atferden er også knyttet til en lavere risiko for å utvikle hjertesykdom og diabetes.

Oppsummering

• Hold deg unna tobakk.

• Har du symptomer som kan være tegn på lungekreft, ikke nøl med å oppsøke lege.

• Hvis du har en sterk familiehistorie med lungekreft, eller hvis du har en historie med røyking, er det alltid verdt å snakke med legen din om du skal ha en screeningundersøkelse for lungekreft.

• Sammenlignet med sigaretter, er risikoen for kreft mindre med snus og e-sigaretter, men de er ikke helt ufarlige -- snus klassifiseres også som et kreftfremkallende stoff og langsiktige effektene av e-sigaretter er enda ikke kjent.

• Unngå eller begrens eksponering for kreftfremkallende stoffer.

Hvordan HEAL appen kan hjelpe deg

• Du kan notere vekten din, og mange andre målinger og symptomer

• Du kan registrere din dagsform med 5 parameter (humør, søvnkvalitet, appetitt, overskudd og smerte) som kan hjelpe å oppdage en sykdom du ikke vet om  

• Du kan notere hva som er viktig for din helse i dagboken, slik det detaljene ikke glemmes hvis du trenger å fortelle om dette til legen

Del på: