Er alkohol en sunn drikk?

Selv om alle vet at alkoholmisbruk er skadelig for helsen, pågår diskusjonen om virkningen av moderat forbruk fortsatt.

Selv om alle vet at alkoholmisbruk er skadelig for helsen, pågår diskusjonen om virkningen av moderat forbruk fortsatt. Alkoholomsetning i Norge har økt hele 48% fra 1993 til 2008 -- hovedsakelig på grunn av vin. Etter 2008 sank omsetning, men takket covid, ble nye rekorder nådd. Det viser seg at eldre drikker oftere en yngre, hovedsakelig vin og på ukedager, mens yngre drikker seg oftere fulle i helgene.

Hva skjer med kroppen?

La oss å ta en titt på hva som skjer med kroppen din når du drikker for mye alkohol:

• Nedsatt hjernefunksjon fører til i dårlig dømmekraft, redusert reaksjonstid, tap av balanse og motoriske ferdigheter eller sløret tale. 
• Alkohol påvirker hjernens frontallapper, som styrer evne til å gjøre fornuftige vurderinger. 
• Alkohol gjør det vanskeligere å håndtere stress og fører til økt risiko for depresjon, angst og til og med selvmord. 
• Alkohol virker vanndrivende, alvorlig dehydrering kan skade nyrene og andre vitale organer. Det kan også føre til blodtrykksfall og forårsake en alvorlig hodepine.
• Alkohol kan gjøre det vanskeligere for en person med diabetes å kontrollere blodsukkeret. Moderat alkoholinntak kan føre til en økning i blodsukkeret, men for mye alkohol kan føre til at blodsukkeret synker, noen ganger alvorlig. Dette kan være en farlig situasjon for de som lider av diabetes type 1. Symptomer av hypoglykemi (unormalt lav konsentrasjon av sukker i blodet) er hjertebank, svette, skjelving, uro, sult og angst. Rusen kan gjøre det vanskeligere å tolke signaler om lav eller høyt blodsukker.
• Alkohol kan ha interaksjon med legemidler. Alkohol kan forsterke virkningen av legemidler som påvirker sentralnervesystemet - beroligende midler og sovemidler (for eksempel, benzodiazepiner), medisiner mot epilepsi, antidepressiver, midler mot psykose, sterke smertestillende medisiner (opioider), mens alkohol kan få endret rusvirkning.  Samtidig bruk av alkohol og blodfortynnende medisiner eller legemidler som demper betennelse (aspirin, ibuprofen, diklofenak, etorikoksib etc) kan øke risikoen for blødninger.
• Samtidig bruk av alkohol og paracetamol (Paracet, Panodil) kan øke risiko for leverskader hos dem med varig eller høyt alkoholforbruk eller hos dem som tar store enkeltdoser av paracetamol eller hvis en høyere dose tas daglig over tid. 

De negative effektene av langvarig bruk av alkohol

Langvarig tungt alkoholforbruk kan forårsake leverskaden, inkludert skrumplever og livstruende leversvikt som krever levertransplantasjon; høyere risiko for høyt blodtrykk, hjertesvikt og demens, depresjon, angst. Alkohol nedsetter til en viss grad kroppens evne til å bekjempe infeksjon.

Det er mye snakk om at røyking kan forårsake lungekreft og sol kan øke risikoen for hudkreft. Ikke alle vet at alkohol er kreftfremkallende og selv et lavt alkoholforbruk øker kreftrisikoen for mange kreftformer -- munn og svelg, strupehode, spiserør, bryst, lever, tykktarm og endetarm.  Alkohol kommer lett inn i cellene. Det kan skade DNA-et og sette i gang forskjellige endringer i kroppen. Substanser som oppstår, når alkohol brytes ned i kroppen, kan forårsake kreft. Alkohol kan øke østrogennivået hos kvinner, noe som kan stimulere kreftvekst. Alkohol reduserer absorberingsevne av viktige vitaminer (folat, vitamin B) og andre næringsstoffer som kan påvirke kreftrisikoen. Alkohol inneholder mange kalorier. Overvekt eller fedme er knyttet til mange typer kreft. Forskning viser at jo mer alkohol en person drikker, desto høyere er risikoen for å utvikle en alkoholrelatert kreft.

En britisk studie (2017) viser til og med at moderat alkoholforbruk over lang tid (30 år) var forbundet med økt risiko for hjerneskader. Ikke noen beskyttende effekt av et lavt alkoholinntak (1 -- 1,5 enheter per uke) ble funnet, sammenlignet med avholdsmenn.

En stor studie i Storbritannia analyserte data fra nesten 600 000 mennesker som drakk minst noe alkohol (gjennomsnittlig alder var 57 år), og overvåket helsen deres, hovedsakelig hjerte- og karhelse, over tid. Det viste seg at uavhengig av kjønn så var høyere alkoholforbruk forbundet med høyere forekomst av hjerneslag, dødelige aneurismer, hjertesvikt og død. Sammenlignet med personer som drakk mindre enn 7 enheter (1 enhet -- 8 g alkohol i Storbritannia, 1 enhet -- 12 g alkohol i Norge) per uke:

• Voksne som drikker 7- 14 enheter per uke kan forvente å leve i gjennomsnitt 6 måneder kortere enn forventet levealder fra 40 år
• De som drikker 14 - 25 enheter per uke kan forvente å leve 1-2 år kortere enn forventet levealder
• De som drikker mer enn 25 enheter per uke kan forvente en kortere forventet levealder med 4 - 5 år
• Hovedfunnet i denne analysen var at terskelen for lavest risiko for dødelighet av alle årsaker var ca. 100 g (tilsvarer 8,3 alkoholenheter i Norge) per uke. Studien antydet at øl- eller brennevinsdrikkere, så vel som kraftig episodisk drikking (binge), hadde høyest risiko for dødelighet av alle årsaker.

Helsemessige fordeler forbundet med lavt alkoholforbruk

Mens listen over helserisiko knyttet til høyt alkoholforbruk er lang, det finnes også helsemessige fordeler forbundet med lavt alkoholforbruk 

Rødvin har lenge vært ansett som hjertesunn. Visse stoffer i rødvin kalt antioksidanter kan bidra til å forhindre koronarsykdom, tilstanden som fører til hjerteinfarkt. En polyfenol kalt resveratrol er et stoff i rødvin som har fått oppmerksomhet for sine helsemessige fordeler.

Resveratrol kan bidra til å forhindre skade på blodkar, redusere LDL-kolesterol (det "dårlige" kolesterolet) og forhindre blodpropp. Imidlertid er resultater av studier på resveratrol ikke entydige.

Noen studier viser at resveratrol kan redusere risikoen for betennelse, blodpropp, og hjertesykdom. Men andre studier fant ingen fordeler med resveratrol for å forebygge hjertesykdom. Mer forskning er nødvendig for å avgjøre om resveratrol reduserer risikoen for betennelse og blodpropp.

Bare å spise druer eller drikke druejuice kan være en måte å få resveratrol uten å drikke alkohol.

En studie (2018) i USA gransket risikoen for kreft eller død hos eldre individer (55 -- 74 år) med forskjellig livstids alkoholinntak. Resultatene viser at risikoen for enkelte kreftformer økte med hver ekstra alkoholholdig drikk som ble konsumert per uke. Imidlertid var kombinert risiko for kreft eller død lavest hos smådrikkere som konsumerte mindre enn 1 alkoholenhet per dag, sammenlignet med et høyere inntak. Den laveste kombinerte risikoen for kreft eller død var forbundet med inntak mellom 1 og <5 enheter per uke.

Moderat drikking (<5,25 enheter per uke) har vært assosiert med redusert risiko for demens av alle årsaker og Alzheimers demens, som rapportert i en systematisk gjennomgang og metaanalyse fra 2017.

13 studier i siste 10 årene har undersøkt sammenhengen mellom alkohol og risiko for demens. 7 av disse studiene (inkludert en norsk studie fra 2016) (se referanser) har funnet at lett-til-moderat alkoholforbruk forårsaker lavere risiko for demens, sammenlignet med avholdspersoner.

Til tross for disse mulige helsefordelene, anbefaler de fleste leger ikke at noen som ikke drikker begynner å drikke, eller at en som drikker moderat drikker mer. Alle data som viser til noen fordeler av små og moderat alkoholforbruk er hentet fra epidemiologiske studier. Det er bare korrelasjoner (som ikke nødvendigvis betyr årsakssammenheng). Mange av disse fordelene er ganske små, og det er vanskelig å forutsi hvem som faktisk vil dra nytte av og hvem som kan bli skadet mer enn hjulpet av alkoholforbruk. Voksne som velger å drikke bør velge vin, som regnes som relativt den sunneste av alkoholholdige drikker. Man må ikke overstige 5 enheter per uke for kvinner og 10 enheter for menn.

Noen eksempler på en alkoholenhet:

• En flaske (33 cl) pils på vol 4,5%
• Et lite glass vin (12,5 cl) på 12 vol%
• Et enda mindre glass sterkvin (7,5 cl) på 20 vol%

Oppsummering

1. Det er ingen tvil at høyt alkoholforbruk øker kreftrisiko, samt dødelighet av kreft og hjerte- og karsykdommer.
2. Selv et lavt alkoholforbruk gir økt kreftrisiko.
3. Det er den totale mengden alkohol som betyr noe, ikke om du drikker vin, øl eller sprit, eller om du drikker litt hver dag eller mye i helgen. Jo mindre alkohol du drikker, jo bedre for helsen din.
4. Gravide og de som prøver å bli det bør alltid unngå alkohol.
5. Hvis du ikke drikker alkohol, må du ikke begynne for helses skyld.
6. Hvis du liker å ta en drikke av og til, velg rødvin. Husk at det anbefales mindre enn 5 alkoholenheter per uke for kvinner og mindre enn 10 alkoholenheter for menn. Drikk ikke ukenes norm i en gang, fordel jevnt over hele uke.
7. Alkoholforbruk er fortsatt en stor risikofaktor for helse. Så konklusjonen er -- mindre alkohol, mer fysisk aktivitet - bedre for helsen!\ Har du ikke lastet ned HEAL appen enda? Last ned nå!

Referanser

Xu, W., Wang, H., Wan, Y., Tan, C., Li, J., Tan, L., et al. (2017). Alcohol consumption and dementia risk: A dose-response meta-analysis of prospective studies. European Journal of Epidemiology, 32(1), 31-42.

Peters, R., Peters, J., Warner, J., Beckett, N., & Bulpitt, C. (2008). Alcohol, dementia and cognitive decline in the elderly: A systematic review. Age and Ageing, 37(5), 505-512.

Neafsey, E. J., & Collins, M. A. (2011). Moderate alcohol consumption and cognitive risk. Neuropsychiatric Disease and Treatment, 7, 465-484.

Anstey, K. J., Mack, H.A., Cherbuin, N. (2009). Alcohol consumption as a risk factor for dementia and cognitive decline: Meta-analysis of prospective studies. American Journal of Geriatric Psychiatry, 17(7), 542-555.

Heffernan, M., Mather, K. A., Xu, J., Assareh, A. A., Kochan, N. A., Reppermund, S., et al. (2016). Alcohol consumption and incident dementia: Evidence from the Sydney Memory and Ageing study. Journal of Alzheimer's Disease, 52(2), 529-538.

Ormstad, H., Rosness, T. A., Bergem, A. L., Bjertness, E., & Strand, B. H. (2016). Alcohol consumption in the elderly and risk of dementia related death -- a Norwegian prospective study with a 17-year follow-up. The International Journal of Neuroscience, 126(2), 135-144.

Sabia, S., Fayosse, A., Dumurgier, J., Dugravot, A., Akbaraly, T., Britton, A., et al. (2018). Alcohol consumption and risk of dementia: 23 year follow-up of Whitehall II cohort study. The BMJ, 362, k2927.

Del på: