Vanlig glemsomhet eller demens?
Demens fører til adferdsforstyrrelser og manglende evne til å takle dagligdagse aktiviteter.
Demens er et fellesbegrep for sykdommer som rammer hjernen og påvirker primært kognitive funksjoner -- konsentrasjonsevne, sanseoppfattelse, hukommelse og logiske evner, problemløsning og språk. Alzheimers sykdom er den vanligste formen for demens, og utgjør 60-70% av alle demensformer. Demens fører til adferdsforstyrrelser og manglende evne til å takle dagligdagse aktiviteter. Demens utvikler seg langsomt over tid og det finnes ingen kur for demens. I noen tilfeller er det mulig å redusere symptomer.
En stor norsk studie (2020) viser at det lever over 100 000 mennesker med demens i dag i Norge. Vi lever lengre og antall rammede øker med alder både hos menn og kvinner.
Varseltegn
Vi glemmer alle ting noen ganger, spesielt når vi er stresset, engstelig, sliten eller deprimert. Mildt hukommelsestap kan være en normal del av aldring. Det betyr ikke nødvendigvis at man kommer til å ha demens. Bare 1% av personene over 65 år med normale aldersrelaterte hukommelsesproblemer vil få demens hvert år. Ved tidlig Alzheimers forblir langtidshukommelse vanligvis intakt, mens korttidsminner blir forstyrret. Man kan glemme samtaler, gjenta spørsmål som allerede er besvart. Sykdommen forstyrrer også talen, så man kan slite med å huske vanlige ord.
Kan du gjenkjenne deg eller noen av dine nærmeste i følgende situasjoner?
Sliter med hverdagsoppgaver?
Har du problemer med å bruke den TV-fjernkontrollen? Har du glemt hvordan du setter på mikrobølgeovnen? Hvis man trenger litt hjelp nå og da med den slags ting, så er det sannsynligvis ingenting å bekymre seg for. Men hvis man får problemer med å gjøre regelmessige aktiviteter man er vant til å gjøre, som å finne veien i matbutikken eller spille favorittspillet, det kan være et tegn på et mer seriøst minneproblem.
Vanskelig å planlegge eller løse problemer?
Har du kjøpt flybiljett på feil dato eller betalt feil beløp på en regning? Det er ting vi alle gjør av og til. Men hvis man virkelig sliter med å gjøre ting slik man pleide å gjøre, det kan være et varseltegn på minneproblemer.
Kan ikke finne briller eller nøkler?
Hva gjør man vanlig når man har mistet noe? Man prøver å tenke tilbake i tiden, steg etter steg slik at man husker siste gang man har sett gjenstanden. Hvis ting mistes hele tiden og man ikke klarer gå tilbake og finne dem, så er det et vanlig tegn på et minneproblem.
Hva er ordet for det?
Det er normalt å ha problemer med å finne det rette ordet noen ganger. Man må ikke være redd. Mennesker med Alzheimers sykdom ofte har reelle problemer med å snakke eller skrive. Hvis det blir vanskelig å huske riktig begrep for kjente objekter eller navnet på noen man kjenner godt (datter, ektefelle), bør man bestille legetime.
Mister tidsfølelsen?
De fleste av oss, spesielt hvis man ikke må på jobb, har spurt til seg selv: "Hvilken dag er det?" Det vil ikke ta oss for lang tid å finne ut av det. Men hvis man ofte mister oversikten over datoer, årstider eller tidens gang, så er det et annet tegn på ekte minneproblemer.
Hvordan kom jeg hit?
Hvis man går inn i et rom og ikke kan huske hvorfor, det er ikke grunn til bekymring. Det skjer med oss alle. Men mennesker med Alzheimers sykdom glemmer noen ganger hvor de er. Eller de befinner seg et sted og husker ikke hvordan de kom dit. Hvis det er et problem man har, så er det lurt å få hjelp.
Unngå venner og sosiale kontakter
Når det blir vanskelig å fortsette eller følge en samtale, mister man interessen for hobbyer, sosiale eller andre aktiviteter man pleide å gjøre, da er det på tide å snakke med noen om det
Når glemsomhet blir et problem
Glemmer man ting man har hørt? Stiller man det samme spørsmålet igjen og igjen? Trengs det mange påminnelser bare for å komme seg gjennom dagen? Hvis hukommelsestap gjør det vanskelig for å håndtere daglige oppgaver, er det et tegn man ikke bør ignorere. Først bør man snakke med familie. Hvis familie også ser forandringer, bør man bestille time hos legen.
Faktorer som øker sjansene dine for demens
Alder
Demens er ikke en del av normal aldring, men sjansen å få demens øker med alder.
Omtrent en tredjedel av personer 85 år og eldre viser tegn på sykdommen. Genene er det som spiller en rolle i denne alderen. Vi kan ikke motstå alderen, men det er flere andre faktorer som kan påvirke utvikling av sykdommen.
Søvn
Mange har en dårlig søvn nå og da. Men hvis det skjer regulært - man våkner mye eller ikke sover nok -- man kan ha større sannsynlighet for å få demens, inkludert Alzheimers sykdom, eller gjøre det verre.
Depresjon
Depresjon gjør at det er mer sannsynlig at man får demens. Forskere er ennå ikke sikre på at det er en årsak. Det kan være også et tidlig symptom eller et tegn på andre årsaker som Parkinsons sykdom eller Huntingtons sykdom.
Ensomhet
En studie viste at å føle seg ensom over tid kan øke sjansene for å få demens, selv når den totale risikoen for å få sykdommen -- for eksempel med genetikk eller alder -- er lav. Personer under 80 år som rapporterte at de følte seg alene, hadde dobbelt så stor sannsynlighet for å ha demens som de som ikke følte det slik.
Hjertesykdom
Hjertesykdom, vanligvis forårsaket av plakkoppbygging i arteriene rundt hjertet (aterosklerose) kan føre til hjerteinfarkt, hjertesvikt eller hjerneslag og gjøre demens mer sannsynlig. Alt som forårsaker hjertesykdom - tobakksbruk, diabetes, høyt blodtrykk og høyt kolesterol - kan også føre til demens. Blodstrømmen til hjernen er redusert og det skades områder av hjernen, noe som fører til det som kalles vaskulær demens.
Høyt kolesterol
Høye nivåer, spesielt for middelaldrende, er knyttet til fedme, høyt blodtrykk og diabetes. Alle disse øker risikoen for demens, men det er ennå ikke klart om kolesterolet i seg selv bidrar til problemet. Studier viser at høyt kolesterol kan øke sjansene for Alzheimers sykdom senere i livet.
Overvekt
Overvekt for middelaldrende kan øke sjansen for at man får demens senere i livet. Ekstra kilo øker risikoen for hjertesykdom og diabetes, som også er knyttet til demens.
Røyking
Røyking påvirker blodårene og kan forårsaker vaskulær demens. Det kan føre til problemer med å tenke eller huske.
Alkohol
5-7 enheter alkohol per uke kan virke forebyggende, men større mengder alkohol kan øke risikoen.
Spisemønstre
Franske forskere fant at personer som utviklet demens ofte spiste bearbeidet kjøtt -- dvs. skinke, pepperoni og delikatessekjøtt -- med høye karbohydrater som poteter, alkohol og søte bakevarer. I mellomtiden spiste folk som holdt seg friske sin del av kjøtt - men nøt det med frukt og grønnsaker.
Hjerneskade
En mild traumatisk hjerneskade gjør deg kanskje ikke mer sannsynlig å få demens senere i livet. Men mer alvorlige eller gjentatte treff eller fall kan doble eller firedoble sjansene dine, selv år etter den første skaden.
Luftforurensing
En engelsk studie fant at eldre voksne som bodde i områder med høy konsentrasjonen av luftforurensning hadde 1,4 ganger større sannsynlighet for å få demens enn folk som bodde på steder med renere luft.
Herpesvirusinfeksjon
Det er et virus som forårsaker sår på eller rundt munnen. Det er ikke farlig, men noen gang kan viruset infisere hjernen. En studie viste at herpesviruset førte til nedgang i enkelte mentale funksjoner, men ikke til demens. Laboratoriestudier viste imidlertid at viruset utløste hevelse og proteinklumper i hjernevevet, som ligner symptomer av Alzheimer sykdom.
Dårlig luktesans
Eldre mennesker med dårlig luktesans har mer enn dobbelt så stor sannsynlighet for å ha demens som de med skarp luktesans. Nesten halvparten av personer i en amerikansk studie som hadde blitt diagnostisert med demens, hadde luktdysfunksjon 5 år før (men ikke tap av luktesans som skyldes covid).
Oppsummering
- Hold hjernen aktiv, lær nye ting -- les bøker, løs kryssord, strikk, lær nye språk, spill piano etc. Se film på Netflix telles ikke.
- Et sunt kosthold og regelmessig fysisk aktivitet kan hjelpe deg å holde normal vekt og god hjertehelse.
- Hold en sunn søvnrutine: Unngå alkohol, koffein og elektronikk om kvelden, og sett opp et beroligende sengetidsritual med faste sengetider.
- Følg med dine kolesterolverdier.
- Snakk med helsepersonell hvis du røyker og ønsker hjelp for å slutte.
- Snakk med legen din hvis du føler deg nedstemt i mer enn 2 uker, og umiddelbart hvis du tenker på å skade deg selv. Terapi og medisiner kan hjelpe mot depresjon.
- Ha kontakt med venner og familie så mye du kan. La ikke ensomheten ta over ditt liv.
- Kom deg til sykehuset hvis du har slått hodet og besvimer eller har uklart syn, eller føler deg svimmel, forvirret, kvalm eller blir følsom for lys.
- Snakk med legen hvis du merker at hukommelsen din svikter og det skaper problemer i din hverdag.
Mer informasjon om demens kan du finne på hjemmesiden av Nasjonalforeningen for folkehelsen. Vil du ha råd fra fagfolk? På demenslinjen treffer du spesialsykepleiere som kan svare deg. Ring 23120040.
