Movember er her! Menn, snakk om det!
inara-movember
Inara Rubene
Lege med erfaring innen klinisk forskning, familiemedlem av kreftoverlevende.
inara-movember
Inara Rubene
Lege med erfaring innen klinisk forskning, familiemedlem av kreftoverlevende.

Movember er her! Menn, snakk om det!

Movember er et internasjonalt månedslangt arrangement der menn oppfordres til å la barten gro for å øke bevissthet om og finansiering av forskning relatert til menns helseproblemer, som prostatakreft, testikkelkreft og mental helse. Vi er med og vil snakke om prostatakreft, hvordan man kan diagnostisere kreften tidlig og hva man kan gjøre for å løse helseproblemet på en best mulig måte.

Prostatakreft er den hyppigste kreftformen hos menn i Norge. Antall nye tilfeller i 2021 var 5188, 158 flere enn i 2020. Samtidig flere blir friske av kreft og flere med uhelbredelig kreft lever lengre og har bedre livskvalitet. Prostatakreft har nest høyeste 5 års relativ overlevelse etter testikkelkreft – 95,57%.  Rund 60 000 menn som har hatt prostatakreft diagnose lever i Norge.

Prostatakreft oppstår i blærehalskjertelen, den valnøttstore kjertelen som produserer sædvæsken. Kjertelen ligger rett under urinblæren, den fremre delen ligger rund urinrøret, baksiden mot endetarmen. Derfor kan prostata undersøkes gjennom endetarmen (digital rektal eksaminasjon).  Prostatakreft vokser ofte veldig sakte og forårsaker ikke betydelig skade. Men noen typer er mer aggressive og kan spre seg raskt uten behandling. 
toalett
Hvilken symptomer bør man være obs på
I en tidlig fase føler man vanligvis ingen symptomer.
  • Senere kan symptomene inkludere:
  • Hyppig vannlating, spesielt om natten
  • Sterk vannlatingstrang
  • Vansker med å starte eller stoppe vannlating (etterdrypp på buksene)
  • Svak eller avbrutt urinstråle
  • Smertefull eller brennende følelse under vannlating eller ejakulasjon
  • Blod i urin eller sæd
  • Smerter i nedre rygg, hofter eller øvre lår (ved avansert kreft)
Vannlatingsproblemer er ikke spesifikk for kreft. Etter hvert som menn blir eldre, kan prostata vokse seg større og presse på blæren eller urinrøret. Dette kalles godartet (benign) prostatahyperplasi (BPH). Et annet problem som kan forårsake urinveissymptomer er prostatitt (prostatabetennelse). Denne betennelsen eller infeksjonen kan også forårsake feber og behandles i mange tilfeller med medisiner.
 

Risikofaktorer

Det er to godt kjente risikofaktorer man kan ikke påvirke – alder og familiehistorie. Å bli eldre er den største risikofaktoren for prostatakreft. Studier viser at etter 70 år har 31 - 83 % av menn en eller annen form for prostatakreft, selv om de ikke har noen symptomer. Familiehistorien øker risikoen betydelig. En familiehistorie med prostatakreft kan øke en persons risiko for sykdommen 1,5 - 2 ganger, mens en polygen risikoscore (bestemmes ved gentesting) kan identifisere menn med nesten fire ganger økt risiko for prostatakreft.

Kosthold ser ut til å spille en rolle i utviklingen av prostatakreft, som er mye mer vanlig i land med høyt forbruk av kjøtt og meieriprodukter med høyt fettinnhold. Årsaken til denne sammenhengen er uklar. Kostholdsfett, spesielt animalsk fett fra rødt kjøtt, kan øke mannlige hormonnivåer. Og dette kan forårsake veksten av kreftceller i prostata. Lite frukt og grønnsaker i hverdagen kan også spille en rolle. Forstørret prostata (BPH) betyr ikke at man har større risiko for å utvikle prostatakreft. Forskere studerer fortsatt om alkoholbruk, kjønnssykdommer eller prostatitt har en betydning i utviklingen av prostatakreft.
 

Screening

Screeningstester for å finne prostatakreft tidlig er tilgjengelige, men det anbefales ikke rutinemessig testing hos friske menn uansett alder. Testene kan finne kreftformer som er så saktevoksende at medisinsk behandling ikke gir noen fordel og selve behandlingene kan ha alvorlige bivirkninger. 2 av 3 menn med lett forhøyet PSA nivå har ikke prostatakreft.

I utgangspunktet kan legen gjøre en digital rektal eksaminasjon (DRE) for å føle strukturendringer på prostata. Etter en diskusjon med legen, kan en blodprøve brukes til å måle prostataspesifikt antigen (PSA), et protein produsert av prostataceller. Et forhøyet nivå kan indikere større sjanse for at man har kreft, men man kan ha et høyt nivå uten å ha kreft. Det er også mulig å ha normal PSA og ha prostatakreft. Menn bør snakke med legen for å diskutere mulige risikoer og fordeler ved å bli testet. Alle menn over 50 år som ønsker en PSA-prøve bør snakke med fastlegen om fordeler og ulemper ved å ta testen. 
psa-telefon-v4
PSA-prøve anbefales til menn med høy kreftrisiko:
  • Menn med kjent forekomst av BRCA-2 mutasjon i familien, eller med opphopning av bryst- og/eller eggstokkreft i familien
  • Menn med 3 nære slektninger med prostatakreft uansett alder
  • Menn med 2 nære slektninger med prostatakreft før fylte 60 år
Disse menn bør anbefales PSA-prøve årlig fra 40-50 års alder (10 år før yngste slektning fikk påvist kreftsykdom). For å få henvisning til urolog må PSA-verdien være over referansegrensen i flere påfølgende prøver eller stigende innenfor normalområdet.
psa-verdier
Normalt PSA-nivå anses å være under 4 nanogram per milliliter (ng/ml) blod, mens en PSA over 10 antyder høy risiko for kreft. Normalverdi endrer seg med alder (se grafikken fra Kreftlex)

Biopsi

Biopsi er den beste måten å oppdage kreft og forutsi sykdomsforløp. Hvis digital rektal eksaminasjon eller PSA-prøve antyder et problem, kan legen din anbefale en biopsi. En nål settes inn enten gjennom endetarmsveggen eller huden mellom endetarmen og pungen. Flere små vevsprøver tas og undersøkes under et mikroskop. Biopsi gir risiko for infeksjon, derfor bør behovet for den vurderes av en lege.

Gleason score beskriver endringer i cellestruktur ved prostatakreft som hjelper legen vurdere kreftens aggressivitet (sjansene for at kreften sprer seg) og type behandling som er best.  

Gleason-score 6 er vanligvis den laveste verdi for prostatakreft og betegnes som minst aggressiv, 8 til 10 kalles høygradig, og kan vokse og spre seg raskere.
 

Bilddediagnostiske metoder

Ytterligere undersøkelser som ultralyd, CT- eller MR-skanning kan gjøres for å se om kreften har spredt seg utover prostata. Skjelettscintigrafi kan hjelpe med å oppdage kreft som har spredt seg til beinet.
 

Oppsummering

  • Unngå overvekt. Velg et kreftbevisst kosthold, dersom du vil redusere kreftrisikoen eller styrke helsen som en kreftoverlevende:
    • Spis 5 porsjoner av frukt eller grønnsaker per dag
    • Velg fullkorn i stedet for hvitt mel eller hvit ris
    • Begrens kjøtt med høyt fettinnhold
    • Reduser eller unngå inntaket av smør og bearbeidet kjøtt (pølser, kjøttpålegg og bacon)
    • Det finnes indikasjoner om at lykopen, som finnes i tomater, kan redusere prostatakreftrisikoen. Mer forskning trengs, men det skader jo ikke å spise mer tomater, se første punkt. Er det lurt å kjøpe kosttilskudd? Det tror jeg ikke
  • Begrens alkohol til 1-2 enheter per dag (hvis du drikker)
  • Vær fysisk aktiv
  • Ikke røyk
  • Finn ut hvis du har kreft i familien og snakk med fastlegen om du bør ta PSA-prøve
  • Fortell om prostatakreftrisikoen med mannen eller vennen din, kanskje han bør ta en PSA-prøve?
  • Ved hjelp av HEAL-appen kan man holde styr på PSA-verdiene. Bevissthet om egen helse forbedrer etterlevelse og behandlingsresultat
Har du ikke HEAL enda? Last ned appen nå!
 
Del på:
facebook
twitter