Prostatakreft
Prostatakreft er blant de vanligste kreftformene hos menn. Lær mer om symptomer, årsak, prognose og behandling.
Prostatakreft er blant de vanligste kreftformene hos menn. Lær mer om symptomer, årsak, prognose og behandling.
I 2018 var det 4 848 norske menn som fikk diagnosen “kreft i prostata”. Dette er den hyppigste kreftformen blant menn i Norge. Majoriteten av de som rammes er over 60 år, og kun noen få er yngre enn 45 år.
Dersom du selv eller noen du kjenner har blitt diagnostisert, har du sikkert mange spørsmål knyttet til sykdommen. Vi skal her forsøke å besvare noen av dem.
Hva er prostatakreft?
Sykdommen oppstår når celler deles ukontrollert i et av kroppens organer. Dette fører til akkumulering av celler, noe som også er kjent som svulst. Prostatakreft er en svulst som er lokalisert i blærehalskjertelen.
Blærehalskjertelen omslutter urinrøret, og den er lokalisert like under blæren. Dette gjør at symptomene ofte utarter seg i form av vannlatingsproblemer.
Stort sett deler kreftceller i denne kjertelen seg sakte, noe som betyr at det kan ta lang tid fra sykdommen oppstår til du kjenner symptomene. Eldre menn er mest utsatt.
Hvilke symptomer finnes?
Sykdommen kjennetegnes av en rekke ulike symptomer. Det er likevel viktig å huske på at andre sykdommer og tilstander kan gi symptomene som kreftformen har. Det er derfor ikke slik at du nødvendigvis har sykdommen selv om symptomer foreligger.
Et av de vanligste symptomene er svak urinstråle, ofte ledsaget av hyppig urinering. Dette skyldes som regel en godartet forstørret prostata, noe som er veldig vanlig blant menn over 60 år. Det kan imidlertid også skyldes prostatakreft.
Problemer med å tømme blæren tilstrekkelig ved urinering er et annet symptom. Dette skyldes at forstørringen av blærehalskjertelen fører til at urinstrømmen hindres.
Et annet symptom på prostatakreft er blod i urinen. Dette skyldes ofte at svulsten har vokst seg inn i sideliggende vev, altså urinrør eller blærehals. Øvrige symptomer inkluderer blod i sæd og smerter i korsryggen.
Hva er årsaken til prostatakreft?
Det er ingen kjent årsak til denne sykdommen. Det finnes imidlertid en rekke faktorer som kan øke sjansen for at du kan få prostatakreft. Du kan redusere risikoen ved å opprettholde en sunn vekt, holde deg i fysisk aktivitet og unngå skadelige kjemikalier. Forsøk også å ha et sunt kosthold uten for mye rødt kjøtt, fett og alkohol.
Også andre faktorer kan spille inn. Tidligere kreftsykdom og sterilisering kan ha en viss innvirkning. Dersom flere menn i familien har vært rammet, kan dette øke risikoen.
Hvordan stilles diagnosen?
Sykdommen diagnostiseres som regel ved at legen utfører en klinisk undersøkelse. Dette går ut på at legen fører en finger opp i endetarmen, og deretter føler på kjertelens form og størrelse.
Måling av PSA-verdien i blodet kan også være en del av diagnostiseringen. Denne verdien øker som regel dersom kreftsykdom foreligger. Verdien kan ikke gi diagnosen på egenhånd, og den må følges opp for å måle eventuell økning.
Prostatabiopsi går ut på at en hul nål stikkes inn i kjertelen. Det kan dermed tas vevsprøver, noe som stort sett gjennomføres sammen med MR eller ultralyd for presis prøvetakning.
Ultralyd alene kan også være nyttig når diagnose skal stilles. Dette kalles en transrektal ultralydundersøkelse. Ved hjelp av lydbølger kan legen danne seg et bilde av kjertelen på en skjerm.
Hva slags behandling gis?
Behandling av prostatakreft (uten påvist spredning) baserer seg som regel på kirurgisk behandling, overvåkning, hormonell terapi eller utvendig strålebehandling. Medisinsk behandling anbefales.
Hvilke metoder som brukes, vil avhenge av svulstens veksthastighet, grad av spredning og størrelse. Behandling hos din lege vil være basert på en plan som er skreddersydd for nettopp deg og dine forutsetninger.
Dersom sykdommen ikke er aggressiv, er som regel aktiv overvåkning tilstrekkelig. Dette innebærer vanligvis jevnlige undersøkelser hos legen for å sjekke svulstens vekstmønster.
Hva er prognosen?
Prognosene er nokså gode. Etter behandling overlever nærmere 95 % de første fem årene. Husk at du kan leve i årevis uten symptomer. Risiko for å dø av prostatakreft er altså ikke like høy som andre kreftformer.
Den blir først en alvorlig sykdom dersom den sprer seg til andre vitale organer. Legen din vil gi en prognose basert på veksthastighet og eventuell spredning. Det er også ønskelig å unngå spredning til skjelettet.
Trenger du noen å prate med?
Dersom du har fått diagnosen, føler du deg kanskje engstelig, sjokkert eller apatisk. Alle reaksjoner er like vanlige.
Ofte kan det hjelpe å snakke med noen andre som befinner seg i samme situasjon. Vær derfor ikke redd for å delta i samtalegrupper der du kan få mange støttende ord og gode tips.
Om HEAL
HEAL er et virtuelt samfunn som lar deg møte andre som har eller har vært i samme situasjon som deg. Vår tjeneste fremmer deling av egne erfaringer, og du kan også motta hjelp fra andre med diagnosen.
Vår verktøykasse lar deg ta kontroll over sykdommen din. Ta kontakt med HEAL i dag!