Lungekreft
bue-hvit
Lungekreft
bue-hvit

Lungekreft

Lungekreft er den sykdommen som tar flest liv i Norge, og den utgjør hele en av ti krefttilfeller. Her kan du lese om årsaker, symptomer og behandling.

Lungekreft

Lungekreft er den sykdommen som tar flest liv i Norge, og den utgjør hele en av ti krefttilfeller. Her kan du lese om årsaker, symptomer og behandling.
Lungekreft er den sykdommen som tar flest liv i Norge, og den utgjør hele en av ti krefttilfeller. Her kan du lese om årsaker, symptomer og behandling.

Lungekreft er en alvorlig sykdom, og det er en utrolig vanskelig diagnose å få. Det betyr at du nå kjemper en kamp om livet. Du trenger ikke kjempe på egenhånd. HEAL-appen er laget for deg som vil knytte kontakt med andre som er i samme situasjon som deg. 

Under kan du lese om sykdommen. Vi går gjennom årsaker, symptomer og behandling. Til slutt ser vi på hva HEAL kan gjøre for deg.
 

Om sykdommen

Lungekreft er en betegnelse som omfatter alle former for kreft i lunger eller luftveier. 90 % av tilfellene i lungeområdet er bronkialkreft som oppstår i luftveiene. Det kan da være ondartede svulster som oppstår i lungene. 

Når vi snakker om kreft i lungepartiet, er det to hovedtyper det er snakk om:
  • Ikke småcellet, som utgjør rundt 85 %
  • Småcellet, som utgjør rundt 15 %
I noen tilfeller ser man også at sykdommen oppstår grunnet celler som kommer fra spyttkjertler eller mesoteliom.
 

Flere kvinner enn menn

I 2019 fikk totalt 3320 mennesker lungekreft i Norge. Det var 1659 menn og 1661 kvinner. 2019 var det første året hvor diagnosen var mer utbredt blant kvinner enn blant menn. 2018-tallene fra Dødsårsaksregisteret i Folkehelseinstituttet viser også at antall dødsfall som følge av sykdommen er på vei ned for menn, men ikke for kvinner.

Hvorfor er det slik? Kreftforeningen peker på at kvinner begynte å røyke senere enn menn, og at kvinner sluttet senere også. Dette betyr at flere kvinner som har røyket mye i livet nå er i en alder hvor de er mer utsatt for sykdommen. 

I tillegg pekes det på at kvinner i mindre grad enn menn har klart å stumpe røyken. Generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross sier at man må sikre at flere slutter å røyke, og samtidig at færre begynner.
 

Årsak

Det er ingen fasit på nøyaktig hva som leder til sykdommen. Mange faktorer spiller inn, først og fremst knyttet til livsstil, men det finnes også helt friske mennesker som helt plutselig rammes av sykdommen. Det er sjelden arvelig, selv om gener kan ha noe betydning for utviklingen av den.

Røyking er helt klart den viktigste årsaken til at både menn og kvinner får lungekreft, faktisk utgjør røyking 90 % av tilfellene. Også passiv røyking øker sjansen for å utvikle lungekreft til tross for at du selv ikke er den som røyker. Dessuten vil en som røyker være enda mer utsatt for andre risikofaktorer. 

Andre ytre faktorer som radonstråling og asbest er svært kreftfremkallende. Andre stoffer er ulike gasser, kjemikalier og stråling. Forskning tyder på at rundt 20 % av lungekrefttilfellene hos menn i Norge skyldes eksponering for gasser og kjemikalier i forbindelse med jobb. 
  

Slik kan du senke risikoen

Som sagt spiller mange faktorer inn. Vi kan påvirke noen faktorer som kan øke risikoen, andre kan vi ikke gjøre så mye med. Generelt kan man si at det er lurt å være i god form, da det kan gjøre at man tåler behandlingen bedre.

Slik kan risikoen minskes, ifølge Helsenorge:
  • Ikke røyk. Røyking er som sagt årsaken til de aller fleste tilfellene. Risikoen øker per sigarett, per år. Når man startet har også noe å si, og det samme har innholdet av tjære og nikotin i sigarettene.
  • Unngå radon. Du kan selv måle mengden radon hjemme hos deg. Hvis verdiene er høye, kan du gjøre tiltak som senker dem. Påvirkningen av radon er større på røykere enn ikke-røykere – risikoen for røykere er 20-25 ganger høyere. 
  • Følge regler ved håndtering av farlige stoffer på arbeidsplassen. Det er flere stoffer som kan ha påvirkning: maling, trykkfarger, nikkel, silisium, krom, røyk, stekeos, sveiserøyk, diesel- og trafikkforurensning.
  • Unngå asbest. Om du skulle komme borti dette stoffet, er det viktig å være forsiktig. Asbest er ikke utbredt lenger, så det er viktigst i sammenheng med ulikt arbeid eller i forbindelse med oppussing av gamle hus.  
  • Unngå passiv røyking.
  • Unngå overvekt.
  • Begrense alkoholbruket.
  • Stråling i annen behandling kan øke risikoen, men dette skjer sjelden. 

Symptomer

Om en pasient er en såkalt storrøyker der det inntas mer enn 15 sigaretter daglig, bør han eller hun utredes for lungekreft – spesielt hvis pasienten har vært plaget med luftveissymptomer i over seks uker. 

De mest vanlige symptomene:
  • ​hoste
  • kortpustethet
  • blod i spyttet
  • gjentagende luftveisinfeksjoner
  • smerter i brystet
  • smerter mellom skulderbladene
Symptomene ved lungekreft vil variere i forhold til hvilket stadie man er i. I starten vil man kunne oppleve hoste og blodig spytt. Senere kan noen av symptomene være smerter i brystet, tung pust, heshet, at man har en lungebetennelse som ikke gir seg, at man er mye trøtt, har mangel på appetitt eller plutselig går mye ned i vekt.

Rundt 60 % har pustevansker og hoste. Det er ikke uvanlig at den første undersøkelsen egentlig er for lungebetennelse, og man derfor oppdager det tilfeldig. Noen vil også oppleve at lungekreft kan gi smerter i skulder og arm, hevelser i ansiktet og lignende ubehag.

Flere pasienter med lungekreft rapporterer om smerter mellom skulderbladene. Disse kan minne om muskelsmerter. Noen oppsøker derfor fysioterapeut for å bli kvitt plagene. Etterpå merker de riktignok at slik behandling ikke hjelper. 

Symptomene over kan også være tegn på andre ting. Man bør allikevel ta kontakt med lege om problemene vedvarer over flere uker. 
 

Undersøkelse

Det finnes flere typer undersøkelser som kan avdekke sykdommen. Dette kan for eksempel være klinisk, hvor man sjekker tilstanden til hjerte og lunger, eller ulike former for bilder og skanninger som skal viser posisjon og størrelse på svulst. Her er det blant annet snakk om PET/CT.
 

Behandling

Ulikt en rekke andre typer av sykdommen er det kun rundt en fjerdedel av pasientene som kan opereres. Mange av disse tilfellene oppdages ikke før under operasjon hvor man plutselig ser at svulsten er plassert så den ikke lar seg fjerne. Man regner med at kun om lag 20 % kan helbredes. 

Ved behandling vil sjansen for å klare seg være større dersom man ikke har andre helseproblemer og generelt er i god form. Det finnes flere former for behandling. For eksempel kjemoterapi i kombinasjon med strålebehandling.
 

Kjemoterapi

Ved småcellet lungekreft er kjemoterapi den mest brukte behandlingen. Senere kan det bli vurdert strålebehandling dersom det sprer seg til hjerne og skjelett. I mange tilfeller vil man kombinere en rekke ulike behandlingsformer for å bli kvitt sykdommen eller redusere omfanget av den. 
 

Strålebehandling

Stråling er den viktigste behandlingen for den andre typen lungekreft, altså ikke-småcellet. Behandlingen kan brukes alene, eller i kombinasjon med tilleggsbehandling grunnet kirurgi. Denne typen har vist seg å respondere lite effektivt på kjemoterapi. Derimot har forskere oppdaget at immunterapi og signalhemmere gir en positiv effekt.
  

Omfang

Man ser dessverre at mange tilfeller av lungekreft blir svært alvorlige. Den vil hos mange spre seg til andre organer. Det er viktig å oppdage svulsten ved et tidlig stadium. Da vil man kunne gi behandling hos lege, og man kan benytte seg av både kirurgisk behandling og/eller stereotaktisk strålebehandling for å helbrede pasienten. 
  

Knytt kontakt med andre i samme situasjon

Sykdommen fører ofte med seg en mengde ubesvarte spørsmål. Da er det lett å bli urolig. Dette gjelder både den som selv har fått påvist sykdommen eller de pårørende. Vi vet at det kan være vanskelig å få svar på alt man lurer på, og at det er vanskelig å dele sin egen historie og sine erfaringer. 

Det vil vi gjøre noe med. Appen HEAL gjør det enkelt å ta kontakt med andre i samme situasjon. Her kan du spørre andre om hva enn du måtte lure på. Du trenger ikke stå alene.

 

Del på:
facebook
twitter

Aktuelt

bilde
20. mai 2022

Tvungen trening ved kreftsykdom!

Bjørn Einar Romøren om dokument-modulen i appen HEAL.
Tvungen trening ved kreftsykdom!
bilde
17. mai 2022

Gratulerer med dagen!

Gratulerer med dagen, Norge!
Gratulerer med dagen!
bilde
6. mai 2022

Har du prøvd medisinfunksjonene?

Medisinmodulen har flere funksjoner - her blir de beskrevet.
Har du prøvd medisinfunksjonene?
bilde
29. april 2022

Fordeler med Premium og rabatt ut mai - 40%

De fleste funksjoner er gratis – denne gangen vil vi minne om noen Premium-funksjoner
Fordeler med Premium og rabatt ut mai - 40%
bilde
22. april 2022

En er null, og to er ti!

Bjørn Einar Romøren om familie-modulen i appen HEAL.
En er null, og to er ti!
bilde
15. april 2022

God påske - med egg

De helsemessige fordelene og ulempene av sjokoladeegg og vanlige egg.
God påske - med egg
bilde
8. april 2022

HEAL nå også for familie med barn

Appen HEAL har nå fått funksjoner for familie med barn.
HEAL nå også for familie med barn
bilde
1. april 2022

Det er en grunn til at de ikke gir deg cellegift på SPA!

Bjørn Einar Romøren om sin vei til fysisk trening etter kreftsykdom
Det er en grunn til at de ikke gir deg cellegift på SPA!
bilde
26. mars 2022

Magefett – hvor farlig er det?

Mange irriterer seg over noen kilo for mye eller synes de har litt ekstra fett enkelte steder som de gjerne skulle blitt kvitt.
Magefett – hvor farlig er det?
bilde
18. mars 2022

Den viktige kommunikasjonen mellom lege og pasient

God kommunikasjon mellom lege og pasient er alfa og omega for resultatet av en medisinsk behandling. 
Den viktige kommunikasjonen mellom lege og pasient
bilde
11. mars 2022

Fra cellegift til Mesternes Mester

Bjørn Einar Romøren: Fra cellegift til Mesternes Mester!
Fra cellegift til Mesternes Mester
bilde
4. mars 2022

Ny oppdatering av appen

HEAL forbedres hele tiden - mye nytt i den nyeste versjonen.
Ny oppdatering av appen
bilde
25. februar 2022

Dagbok for det viktige i livet

Børn Einar Romøren skriver om ansvar for egen utvikling i idrett og ansvar om sin egen helse.
Dagbok for det viktige i livet
bilde
18. februar 2022

Hva bør man vite om interaksjoner mellom legemidler

Du kan redusere risikoen for mulig skadelige legemiddelinteraksjoner og bivirkninger med litt kunnskap og sunn fornuft.
Hva bør man vite om interaksjoner mellom legemidler
bilde
11. februar 2022

Tips for å søke helseinformasjon på nettet

Hva gjør du når et helseproblem har dukket opp? De fleste søker informasjon på nett, og andelen som bruker internett som kilde til medisinsk informasjon øker stadig. Dessverre er ikke gode digitale ferdigheter ensbetydende med kunnskap om hvordan informasjonskilder bør vurderes. 
Tips for å søke helseinformasjon på nettet
bilde
4. februar 2022

Livet er ofte tøft i perioder

Livet er ofte tøft i perioder, så hvorfor ikke bruke teknologien til å gjøre det litt lettere for seg selv??
Livet er ofte tøft i perioder
bilde
3. februar 2022

Hvorfor er det viktig å følge med hvordan man bruker medisiner?

Riktig bruk av medisiner er avgjørende for å oppnå optimale behandlingsresultater.
Hvorfor er det viktig å følge med hvordan man bruker medisiner?
bilde
2. februar 2022

Podcast om Svein, kreftoverlever og HEAL-gründer

I Kreftkompassets episode 58 kan du høre om historien om HEALs med-gründer og kreftoverlever Svein Sørmo.
Podcast om Svein, kreftoverlever og HEAL-gründer
Last ned nå og bruk HEAL helt gratis!
Google-Play
Apple-store
Web
last%20ned