Livmorshalskreft
bue-hvit
Livmorshalskreft
bue-hvit

Livmorhalskreft

Hva er det, og kan det forebygges? Livmorhalskreft er en kreftform som opptrer hyppigst hos kvinner i 30- og 40-årsalderen. Den forebygges i større og større grad med hyppig screening og vaksine mot HPV-virus.

Livmorhalskreft

Hva er det, og kan det forebygges? Livmorhalskreft er en kreftform som opptrer hyppigst hos kvinner i 30- og 40-årsalderen. Den forebygges i større og større grad med hyppig screening og vaksine mot HPV-virus.
inara
Inara Rubene
Lege og familiemedlem av kreftpasient, med lang erfaring innen farmasøytisk industri. 
inara
Inara Rubene
Lege og familiemedlem av kreftpasient, med lang erfaring innen farmasøytisk industri. 

Livmorhalskreft – hva er det, og kan det forebygges?

Livmorhalskreft er en kreftform som opptrer hyppigst hos kvinner i 30- og 40-årsalderen. Den forebygges i større og større grad med hyppig screening og vaksine mot HPV-virus. I Norge er forekomsten av livmorhalskreft redusert med nesten 40 prosent i løpet av de siste 50 årene. Nesten alle tilfellene av livmorhalskreft er forårsaket av en langvarig infeksjon med HPV (Humant papillomavirus), og derfor er det satt i gang et HPV-vaksinasjonsprogram som forebyggende tiltak i kampen mot denne kreftformen. I tillegg pågår et nasjonalt screeningprogram mot livmorhalskreft der det blir tatt celleprøve fra livmorhalsen. Screeningen for livmorhalskreft har som formål å fange opp dem som befinner seg i et tidlig stadium, før sykdommen har rukket å utvikle seg og blitt vanskeligere å behandle. Fordi et tidlig stadium av livmorhalskreft ofte ikke gir noen symptomer, er det viktig å sjekke seg jevnlig.
 

Livmorhalskreft i Norge – god behandling og prognose

Dersom kreften oppdages tidlig og behandling settes i gang med det samme, er prognosene for å bli kvitt livmorhalskreft gode. Dette gjelder særlig om man oppdager kreften før den har utviklet seg fra et ufarlig forstadium og eventuelt spredt seg til andre organer. Kreftforskningen i Norge har kommet langt, og behandlingen blir stadig mer presis.
 

Statistikk, spørsmål og svar om livmorhalskreft

Kreftregisteret fører statistikk over hvor mange som får ulike krefttyper per år i Norge. 
 

Hvor vanlig er livmorhalskreft på verdensbasis?

Globalt er livmorhalskreft den fjerde mest utbredte krefttypen for kvinner, i følge tall fra Verdens helseorganisasjon (WHO).
 

Hvor mange personer per år får diagnosen livmorhalskreft i Norge?

Hvert år får rundt 300 kvinner diagnosen livmorhalskreft. Kreftregisteret viser at i 2020 fikk 328 kvinner i Norge livmorhalskreft, noe som tilsvarer 12,3 personer per 100 000 personer.
 

Hvor mange personer per år får diagnosen livmorhalskreft i verden?

Det er estimert at det var 604 000 nye tilfeller og 342 000 dødsfall i 2020 på verdensbasis, i følge WHO. Merk at nesten 90 % av de nye livmorhalskreft-tilfellene og dødsfallene skjedde i lav- og mellominntekstland.
 

Hvor mange får påvist livmorhalskreft i de ulike stadiene?

Kreftregisteret viser at 50,6 prosent av livmorhalskreft-tilfellene i perioden 2016-2020 ble oppdaget i et tidlig, begrenset stadium. Hos 13,9 prosent av pasientene med livmorhalskreft ble sykdommen oppdaget i et regionalt stadium. Ca. 7 prosent har fjernspredning ved diagnosetidspunktet. De siste 21,7 prosentene er personer som har ukjent stadium av livmorhalskreft ved diagnosetidspunktet. 
 

Hvor gamle er de som får påvist livmorhalskreft?

Kvinner under 25 år får sjelden diagnostisert livmorhalskreft. Halvparten av de som får påvist livmorhalskreft er over 45 år. Median alder for livmorhalskreft er altså 45 år.
 

Hvor mange dør av livmorhalskreft hvert år?

Hvert år dør mellom 70 og 90 kvinner av livmorhalskreft i Norge. I 2020 døde 106 kvinner av livmorhalskreft.
Blant dem som døde av livmorhalskreft i 2020 hadde ni av ti ikke sjekket seg og tatt celleprøve som anbefalt, i følge Kreftregisteret. Ca. tre av ti hadde heller aldri tatt livmorhalsprøve.
 

Utvikling av forekomst og dødelighet av livmorhalskreft over tid

I løpet av de siste 50 årene er forekomsten av livmorhalskreft redusert med nærmere 40 prosent. I årsrapport for gynekologisk kreft 2020 kan vi se at det har vært en jevn nedgang i dødelighetsrater for livmorhalskreft fra 80-tallet og fram til nå.
 

Hvorfor er det færre som får livmorhalskreft nå enn for 40 år siden?

Nedgangen skyldes hovedsakelig bedre preventiv behandling og innføring av screening via Livmorhalsprogrammet. Celleforandringer på livmorhalstappen oppdages og fjernes dermed før det utvikler seg til livmorhalskreft. Vaksinasjonsprogrammet for HPV som startet i 2009 vil trolig sørge for en ytterligere nedgang i diagnosetallet etter hvert som de vaksinerte når en alder der sykdommen pleier å vise seg. Det forventes ikke at vi ser noen effekt av dette før om 15-20 år, hevdes det i en rapport utarbeidet av Kreftregisteret for året 2020.
 

Hvorfor er det flere som overlever livmorhalskreft nå enn før?

I tillegg til at hyppigere og bedre screening har ført til at flere utvikler livmorhalskreft, er det også flere som overlever livmorhalskreft nå enn tidligere. Dette skyldes at flere deltar i screeningprogrammet for livmorhalskreft. Dermed vil celleforandringer oppdages i tidlig stadium og fjernes før det rekker å utvikle seg til livmorhalskreft. Behandling i tidlig sykdomsfase er mer effektivt enn når sykdommen har spredt seg. I tillegg har behandlingsmetodene for livmorhalskreft blitt bedre, slik at flere pasienter får sjansen til å bekjempe sykdommen.
 

Hvor stor sjanse er det for å bli frisk av livmorhalskreft?

Det er svært stor sjanse for å overleve livmorhalskreft hvis sykdommen oppdages tidlig, før den har spredt seg. Over 94,7 prosent overlever kreftsykdommen i 5 år eller mer. Dessverre er overlevelsesprosenten fortsatt lav for dem som diagnostiseres for livmorhalskreft sent i sykdomsforløpet. Kun 1 av fire, eller 19 prosent av de sent diagnostiserte, overlever livmorhalskreft i 5 år eller mer, viser tallene fra Kreftregisteret.
 

Nedgang i kreftdiagnoser i løpet av covid

Covid-19-pandemien har hatt store konsekvenser på mange områder, også når det gjelder diagnostikk og behandling av kreft. En rapport fra Kreftregisteret viser  en nedgang i diagnostiserte tilfeller de første 9 månedene av 2020, sammenliknet med tidligere år. Mot slutten av 2020 så man imidlertid høyere diagnosevirksomhet både i Norge og i nabolandene. De samlede resultatene viser en moderat nedgang i diagnostiserte krefttilfeller.
 

Brystkreft og livmorhalskreft – hva skjedde under covid19?

Rapporten fra Kreftregisteret viser en betydelig nedgang i antall diagnostiserte brystkrefttilfeller i 2020 mot 2019. Dette skyldes trolig at mammografi-screeningsprogrammet var satt på pause noen måneder fra mars 2020. I løpet av året ble det utført mange færre mammografi-undersøkelser i 2020 enn året før. Dermed ble også færre brystkrefttilfeller påvist. 
Screeningsprogrammet for livmorhalskreft stanset utsendelsen av påminnelser om livmorhalskreft-undersøkelse fra mars til mai, men klarte likevel å sende til alle planlagte utsendelser før årets slutt. Likevel møtte grovt regnet 55 000 (13 %) færre kvinner enn forventet opp til undersøkelse for livmorhalskreft i 2020. Dette forklarer trolig hvorfor antall livmorhalskreft-diagnoser var 15 % lavere enn forventet i 2020.  Det var også færre diagnostiserte tilfeller av eggstokkreft og kreft i livmor i 2020.
 

Hvorfor får man livmorhalskreft?

Humant Papillomavirus (HPV) er årsaken til de fleste tilfeller av livmorhalskreft, særlig i tilfeller der immunsystemet til en person er redusert. Alle seksuelt aktive kvinner har risiko for å få livmorhalskreft. Risikoen øker ved tidlig seksuell debut og mange seksualpartnere.
 

Hva er HPV og hva har viruset med livmorhalskreft å gjøre?

HPV er et svært vanlig virus som de aller fleste utsettes for i løpet av livet. Hos 10 % av de HPV-positive kvinnene klarer ikke immunforsvaret å ta knekken på viruset, og da kan det oppstå celleforandringer som utvikler seg til livmorhalskreft. Ikke alle HPV-variantene er høyrisikovarianter som kan gi livmorhalskreft. Noen HPV gir vorter (papillomer), kjønnsvorter (kondylomer) og ufarlige celleforandringer. 70 % av alle tilfeller av livmorhalskreft skyldes variantene HPV 16 og HPV 18, og 20 % av livmorhalskreft-tilfellene skyldes HPV 31, 33, 45, 52 og 58.

HPV smitter svært lett. I svært mange tilfeller merker ikke personen noen symptomer og vet ikke at hen har blitt smittet. HPV smitter ved direkte hudkontakt ved intim/seksuell omgang. Kondom kan beskytte noe mot smitte, men det er likevel mulig å bli smittet siden et kondom ikke dekker alle hudflater som kan komme i kontakt ved seksuell aktivitet.
 

Vaksinasjon mot HPV reduserer sjansen for livmorhalskreft

Fordi HPV-viruset er årsak til de fleste tilfeller av livmorhalskreft, gir det mening å unngå HPV-infeksjon, om mulig. En av måtene en slik infeksjon kan unngås på er ved vaksinasjon. I 2009 startet vaksinasjonsprogrammet for livmorhalskreft i Norge for jenter født 1997 og senere. Fra 2018 fikk også gutter tilbudet. Ved å gi alle unge sjansen til å vaksinere seg før de blir seksuelt aktive, vil antallet kvinner som får livmorhalskreft i fremtiden forhåpentligvis synke. Livmorhalskreft bruker gjerne 15-20 år på å utvikle seg, så det vil ta en tid før vi ser resultatene av vaksinasjonsprogrammet.
 

Risikofaktorer for livmorhalskreft

HPV-infeksjon er altså hovedfaktoren til at noen utvikler livmorhalskreft. I tillegg finnes det noen andre faktorer som gir økt risiko – dersom man i tillegg har en langvarig HPV-infeksjon.
  • Samtidig smitte av Chlamydia
  • Langvarig bruk av p-piller
  • Over 3 barnefødsler
  • Første fødsel før fylte 17 år
  • Tilstander som medfører redusert immunforsvar kan gjøre at en HPV-infeksjon skyter fart og dermed føre til livmorhalskreft.
  • Tidligere strålebehandling av kreft i nyrer, urinveier eller underlivet

Forebygging av livmorhalskreft

Forekomsten av livmorhalskreft redusert med 40 prosent de siste 50 årene. Dette kan Livmorhalsprogrammet ta en stor del av æren av. Livmorhalsprogrammet er et effektivt screeningprogram for alle kvinner mellom 25 og 69 år, der det sendes ut regelmessige anbefalinger om å få tatt livmorhalsprøve (en celleprøve fra livmorhalsen). Andre screeningprogrammer i regi av kreftregisteret er Tarmkreftscreeningprogrammet og Mammografiprogrammet.
Vaksinasjon av barn er viktig når det gjelder fremtidig forebygging av livmorhalskreft  for kommende generasjoner. I Norge får alle elever på 7. trinn tilbud om HPV-vaksine, både gutter og jenter. “Vaksinen mot livmorhalskreft” er med i barnevaksinasjonsprogrammet og virker mot de HPV-typene som er ansvarlige for de fleste livmorhalskreft-tilfellene i Norge.
 

Reduser risikoen for å få livmorhalskreft ved å: 

  • Følge Livmorhalsprogrammet. Ta celleprøve når Kreftregisteret sender ut påminnelse.
  • Det er viktig å møte til ny time for nærmere undersøkelser dersom dette skulle bli nødvendig.
  • Ta HPV-vaksinen når den tilbys gratis til alle barn i 7. klasse. Det er også mulig å ta denne vaksinen som voksen på resept og få den satt av lege, legesekretær, helsesykepleier eller sykepleier. HPV-vaksine kan redusere risiko for livmorhalskreft senere i livet.
  • Unngå røyking.

#sjekkdeg-kampanjen

Budskapet til #sjekkdeg-kampanjens er som følger: “Ring fastlegen, ta livmorhalsprøve, unngå livmorhalskreft”. Journalisten Thea Steen startet #sjekkdeg i 2015 etter at hun selv fikk livmorhalskreft. Målet er å få flere kvinner med i Livmorhalsprogrammet slik at andre ikke skal behøve å oppleve det samme som henne. Etter at kampanjen ble startet i 2015, har antall kvinner som tar livmorhalsprøve økt, og mange har unngått å få livmorhalskreft.
 

Livmorhalsprøve (celleprøve fra livmorhalsen)

Ved å ta en livmorhalsprøve (celleprøve) kan man avdekke celleforandringer på livmorhalsen, som ubehandlet kan lede til livmorhalskreft. Dersom det oppdages store celleforandringer vil livmorhalsen undersøkes med et mikroskop, såkalt kolposkopi.
 

Hvordan foregår undersøkelsen?

For å hente overflateceller fra livmorhalsen benyttes en liten børste. Prøven tas ved en gynekologisk undersøkelse hos fastlege, gynekolog eller jordmor. Noen opplever at det blør litt etterpå, men selve prøvetakingen er vanligvis ikke smertefull. Kreftforeningen har en oversiktlig spørsmål og svar-side om livmorhalsprøve, HPV og livmorhalskreft.  
 

Hva bør man huske på før celleprøven?

  • Livmorhalsprøven skal ikke tas under menstruasjon.
  • Samleie bør unngås de to siste dagene før livmorhalsprøven.
  • Tampong bør ikke brukes de to siste dagene før livmorhalsprøven.
  • Unngå bruk av vaginale kremer, geléer eller andre vaginale medisiner de siste to dagene før prøvetakningen.

Hvordan analyseres prøven?

Prøvene tas på to ulike måter, avhengig av hvilken aldersgruppe pasienten tilhører. For kvinner over 34 år tester man nå først for HPV (blir nå innført gradvis i Norge). Dersom prøven er HPV-positiv undersøkes den deretter for celleforandringer under mikroskop.
For kvinner opptil 24 år ser man etter celleforandringer i prøven under et mikroskop uansett. Årsaken til at man ikke først tester for HPV i denne aldersgruppen er at de fleste unge kvinner uansett er smittet med HPV-infeksjoner – som vanligvis går over av seg selv etter en tid.
 

Hvordan tolkes svaret på en test for livmorhalskreft?

Svaret på prøven får man vanligvis etter tre-fire uker. Celleforandringene graderes fra 1 til 3, lette, moderate og grove forandringer. (CIN 1–3, Cervical Intraepitelial Neoplasi). Ved CIN 1 har man sannsynligvis en HPV-infeksjon som vil gå over av seg selv uten at det utvikles livmorhalskreft. CIN 2 og CIN 3 trenger ikke utvikle seg til livmorhalskreft, men disse pasientene bør vurderes for behandling. Viser prøvesvarene CIN 3, bør man i de fleste tilfeller behandles. Ved normal celleprøve kan man vente i tre år med å ta ny prøve, og hvis du i tillegg har negativ HPV-test kan du vente i 5 år med å ta ny prøve. Ved lette celleforandringer og positiv HPV-test, sendes man enten til gynekolog eller blir bedt om å ta testen igjen etter en stund. Ved større celleforandringer henvises man til gynekolog for kolposkopi og vevsprøver og konisering, om vevsprøven viser alvorlige celleforandringer. Dersom prøvene viser livmorhalskreft, undersøkes det hvor langt sykdommen har kommet, og videre behandling avgjøres.
 

Hva er symptomene for livmorhalskreft?

Symptomene på livmorhalskreft kan være diffuse og lette å overse. Livmorhalskreft i tidlig stadium gir stort sett ingen symptomer. Dessuten er livmorhalskreft en sykdom som ofte utvikler seg sakte over en 10-15 årsperiode, og fordi smertene og plagene introduseres så langsomt, kan det gå en stund før man faktisk blir oppmerksom på at noe er galt. Oppsøk lege dersom symptomene under vedvarer i over tre uker:
  • Unormale blødninger etter overgangsalder, mellom menstruasjoner, eller ved/etter samleie
  • Blødning fra skjeden eller fysisk aktivitet
  • Blodig og illeluktende utflod
  • Smerter i underlivet/magen spontant eller ved samleie
Er du usikker på hva du skal gjøre? Ta kontakt med Kreftforeningens rådgivningstjeneste, som er oppe alle dager fra 09:00 til 15:45. Her kan du spørre om alt fra symptomer til testing og behandling, både når det gjelder livmorhalskreft og annen type kreft.
 

Hva er symptomer på livmorhalskreft i senere stadier?

Verdens helseorganisasjon (WHO) beskriver hvilke symptomer som kan oppstå dersom uoppdaget livmorhalskreft får mulighet til å utvikle seg: 
  • Murrende rygg-, bein- eller bekkensmerter som ikke forsvinner over tid.
  • Vekttap, fatigue, dårlig matlyst
  • Illeluktende utflod og smerter/ubehag i vagina
  • Hevelse i bein/underekstremiteter
Andre symptomer som avhenger av til hvilke organer livmorhalskreften har spredt seg.
 

Hvor raskt utvikler livmorhalskreft seg?

Vanligvis tar det 10 til 15 år fra man blir smittet med HPV til kreften utvikler seg. Det er med andre ord en langsom og snikende sykdom hos de fleste. Dette er individuelt, så hos enkelte pasienter kan utviklingen av livmorhalskreft også gå fortere. 
 

Behandling av livmorhalskreft

Ved behandling av livmorhalskreft benyttes kirurgi, strålebehandling og kjemoterapi. Ved lavere stadier av livmorhalskreft benyttes vanligvis kirurgi. Kolonisering, det vil si at en liten del av livmortappen fjernes, benyttes ved stadium IA1. Opp til stadium iB2 kan behandlingen bestå i at man fjerner hele livmoren. Høyere stadier av livmorhalskreft krever strålebehandling, ofte kombinert med kjemoterapi.
 

Pakkeforløp ved livmorhalskreft

I 2015 ble pakkeforløp for livmorhalskreft innført. Pakkeforløpet skal gi forutsigbarhet for pasienten og pårørende, og sikre at behandlingsløpet er godt organisert og skjer effektivt og raskt fra diagnose til ferdig behandling og rehabilitering. Målet er som følger: “70 prosent av pasientene som får livmorhalskreft skal utredes i et pakkeforløp og starte behandling innen maksimal anbefalt forløpstid”.
 

Hvordan kan HEAL-appen hjelpe deg som har livmorhalskreft eller har hatt livmorhalskreft?

HEAL er en helse-app som hjelper deg å ta kontroll over sykdommen du har, enten det dreier seg om livmorhalskreft eller annen type alvorlig sykdom. Målet er å forbedre behandlingsresultatet. Det er nemlig mange ting du kan gjøre for å hjelpe deg selv! Husk – jo mer aktiv og involvert du som pasient er i egen behandling, desto høyere er etterlevelsen og desto bedre er behandlingsresultatene. Ved alvorlig kreftsykdom (f.eks. livmorhalskreft som blir oppdaget sent) har man antatt at pasienten har høy grad av nøyaktighet (etterlevelse) når det gjelder å ta medisinene sine riktig. Dette har vist seg å ikke stemme. Mange har problemer med å holde kontroll på medisinene, og ulike studier viser en varierende grad av etterlevelse (mellom 15 % og 97 % etterlevelse med kreftmedisiner).

Appen HEAL kan bidra til bedre behandlingsresultater ved livmorhalskreft og annen sykdom, ved å:
Varsle om riktig tid for medisininntak.
Gi informasjon om interaksjoner og tilby rapport om hvor nøyaktig pasienten følger medisinplanen.
La deg registrere og følge med vektforandringer. Det er viktig i livmorhalskreft-behandling så vel som annen kreftbehandling at man får i seg nok næringsstoffer og ikke raser ned i vekt på grunn av sviktende matlyst eller kvalme. Det hjelper ofte å gjøre det om til en oppgave en periode - og her kan HEAL bidra med å holde orden på tallene og holde motivasjonen oppe.
Hjelpe deg å kontrollere/måle/følge andre faktorer som appetitt, søvnkvalitet, overskudd, humør, smerte.
Gi oversikt over hvor sunt man spiser og hjelpe deg å telle kalorier og holde orden på væskeinntaket.
Lagre alle helserelaterte dokumenter slik at det er lett å vise til helsepersonell ved behov.
Gi deg mulighet til å notere alt som er viktig i en dagbok og dermed kunne optimalisere kommunikasjonen med helsepersonell.
 

Har du livmorhalskreft og trenger noen å snakke med?

Kreftforeningen har sin rådgivingstjeneste som kan svare på spørsmål om livmorhalskreft, og Gynkreftforeningen har blant annet en likemannstjeneste der du kan møte andre som har gjennomgått livmorhalskreft. HEAL kan også hjelpe deg å komme i kontakt med andre som befinner seg i samme situasjon, som enten selv er under behandling eller har gjennomgått behandling av livmorhalskreft tidligere. Forumet i appen er et godt møtested der du  kan stille spørsmål og dele erfaringer om livmorhalskreft. I appen kan du lage egne lukkede grupper, slik at du kan dele informasjonen med familien. 
Heal gjør hverdagen litt enklere og tryggere for deg som er rammet av livmorhalskreft eller andre kreftformer.

 

Del på:
facebook
twitter

Aktuelt

bilde
20. mai 2022

Tvungen trening ved kreftsykdom!

Bjørn Einar Romøren om dokument-modulen i appen HEAL.
Tvungen trening ved kreftsykdom!
bilde
17. mai 2022

Gratulerer med dagen!

Gratulerer med dagen, Norge!
Gratulerer med dagen!
bilde
6. mai 2022

Har du prøvd medisinfunksjonene?

Medisinmodulen har flere funksjoner - her blir de beskrevet.
Har du prøvd medisinfunksjonene?
bilde
29. april 2022

Fordeler med Premium og rabatt ut mai - 40%

De fleste funksjoner er gratis – denne gangen vil vi minne om noen Premium-funksjoner
Fordeler med Premium og rabatt ut mai - 40%
bilde
22. april 2022

En er null, og to er ti!

Bjørn Einar Romøren om familie-modulen i appen HEAL.
En er null, og to er ti!
bilde
15. april 2022

God påske - med egg

De helsemessige fordelene og ulempene av sjokoladeegg og vanlige egg.
God påske - med egg
bilde
8. april 2022

HEAL nå også for familie med barn

Appen HEAL har nå fått funksjoner for familie med barn.
HEAL nå også for familie med barn
bilde
1. april 2022

Det er en grunn til at de ikke gir deg cellegift på SPA!

Bjørn Einar Romøren om sin vei til fysisk trening etter kreftsykdom
Det er en grunn til at de ikke gir deg cellegift på SPA!
bilde
26. mars 2022

Magefett – hvor farlig er det?

Mange irriterer seg over noen kilo for mye eller synes de har litt ekstra fett enkelte steder som de gjerne skulle blitt kvitt.
Magefett – hvor farlig er det?
bilde
18. mars 2022

Den viktige kommunikasjonen mellom lege og pasient

God kommunikasjon mellom lege og pasient er alfa og omega for resultatet av en medisinsk behandling. 
Den viktige kommunikasjonen mellom lege og pasient
bilde
11. mars 2022

Fra cellegift til Mesternes Mester

Bjørn Einar Romøren: Fra cellegift til Mesternes Mester!
Fra cellegift til Mesternes Mester
bilde
4. mars 2022

Ny oppdatering av appen

HEAL forbedres hele tiden - mye nytt i den nyeste versjonen.
Ny oppdatering av appen
bilde
25. februar 2022

Dagbok for det viktige i livet

Børn Einar Romøren skriver om ansvar for egen utvikling i idrett og ansvar om sin egen helse.
Dagbok for det viktige i livet
bilde
18. februar 2022

Hva bør man vite om interaksjoner mellom legemidler

Du kan redusere risikoen for mulig skadelige legemiddelinteraksjoner og bivirkninger med litt kunnskap og sunn fornuft.
Hva bør man vite om interaksjoner mellom legemidler
bilde
11. februar 2022

Tips for å søke helseinformasjon på nettet

Hva gjør du når et helseproblem har dukket opp? De fleste søker informasjon på nett, og andelen som bruker internett som kilde til medisinsk informasjon øker stadig. Dessverre er ikke gode digitale ferdigheter ensbetydende med kunnskap om hvordan informasjonskilder bør vurderes. 
Tips for å søke helseinformasjon på nettet
bilde
4. februar 2022

Livet er ofte tøft i perioder

Livet er ofte tøft i perioder, så hvorfor ikke bruke teknologien til å gjøre det litt lettere for seg selv??
Livet er ofte tøft i perioder
bilde
3. februar 2022

Hvorfor er det viktig å følge med hvordan man bruker medisiner?

Riktig bruk av medisiner er avgjørende for å oppnå optimale behandlingsresultater.
Hvorfor er det viktig å følge med hvordan man bruker medisiner?
bilde
2. februar 2022

Podcast om Svein, kreftoverlever og HEAL-gründer

I Kreftkompassets episode 58 kan du høre om historien om HEALs med-gründer og kreftoverlever Svein Sørmo.
Podcast om Svein, kreftoverlever og HEAL-gründer
Last ned nå og bruk HEAL helt gratis!
Google-Play
Apple-store
Web
last%20ned