Immunterapi
Immunterapi handler ikke om selve kreftsvulsten, men heller om immunforsvaret til pasienten. Målet er å hjelpe immunforsvaret til å kunne takle sykdommen.
Immunterapi handler ikke om selve kreftsvulsten, men heller om immunforsvaret til pasienten. Målet er å hjelpe immunforsvaret til å kunne takle sykdommen.
HEAL-appen er laget for at du skal møte andre i samme situasjon som deg selv. Her kan man dele sine egne erfaringer, og lese andres historier. Det er lett å føle seg alene med sykdommen, og det er vanskelig å vite hva slags informasjon man skal stole på. I appen kan du lese erfaringene til pasienter som har hatt nytte av immunterapi.
Hva er immunforsvar?
Immunforsvaret er kroppens egen beskyttelse. Det skal beskytte kroppen mot virus, bakterier og andre former for farer både inni kroppen og utenfra. Det er dette som er med på å påvirke hvordan en kreftsvulst får utvikle seg.
Immunforsvaret har “hukommelse”
Vi er født med det immunforsvaret vi har, men det påvirkes også av ytre påkjenninger og utvikles gjennom eksponering for farer. Hver gang kroppen blir angrepet av et stoff det ikke kjenner til, vil kroppen reagere med å bli syk. Dette er fordi antallet celler i kroppen som kan bekjempe stoffet er lavt. Neste gang et lignende angrep skjer, vil kroppen huske forrige gang og vil derfor kunne hindre at du blir syk.
Vi ser det for eksempel med vannkopper. Disse har du bare en gang i løpet av livet fordi kroppen lærer seg hvordan man bekjemper viruset.
Ulike celler har ulike funksjoner
Immunforsvaret vårt er bygd opp av flere ulike typer celler. Hver av disse har hver sin funksjon og virkemåte når det kommer til å takle og bekjempe farer. Noen av cellene har som oppgave å oppdage og gjenkjenne stoffer i kroppen slik at det kan settes i gang tiltak for å begrense skadevirkningene av angrepet. Dette sikrer at de fleste fremmede, syke eller unormale cellene i kroppen blir bekjempet.
T-celler bekjemper infeksjon. Først må riktignok antigenpresenterende celler (som dendrittiske celler) “presentere” antigener for t-cellene. Det er kompliserte prosesser, og kreften vet hvordan den skal “lure” kroppen.
Immunforsvaret vil i mange tilfeller kunne gjenkjenne kreftcellene, men vil ikke alltid klare å bekjempe dem. Dette er fordi kreftcellene kan benytte seg av mekanismer som gjør at de ikke tar skade av immunforsvarets angrep. Immunterapi benyttes for å gjøre immunsystemet i stand til å bekjempe disse beskyttelsesmekanismene. Etterpå vil immunforsvaret kunne drepe kreftcellene.
Behandling med immunterapi
Mange har forventninger om denne typen behandling skal føre til at mange flere overlever. Hittil har effekten av immunterapi vært god på en rekke ulike typer kreft. Det er gjort lovende funn på varianter av sykdommen i føflekker, lunger, urinveiene og hode-hals.
Det finnes flere ulike former for immunterapi. Under kan du lese mer om tre av dem. Alle har som fellestrekk at de skal styrke kroppens evne til å bekjempe sykdommen på egenhånd. Her er det altså ikke snakk om cellegift eller strålebehandling.
T-celler
Her tar man ut disse cellene, og styrker deres evne til å angripe kreftcellene. Man utstyrer dem med visse proteiner i et laboratorium. Etterpå føres t-cellene tilbake.
Monoklonale antistoffer
Her lager man proteiner som skal feste seg til spesifikke steder på en kreftcelle. Dette synliggjør dem for resten av systemet, som så kan angripe.
Immunsjekkpunkthemmere
Den varianten som benyttes mest kalles “immunsjekkpunkthemmere”. Her hemmes altså såkalte sjekkpunkter i immunsystemet. Dette er “bremseklosser” som sikrer at kroppens angrep mot trusler ikke er for voldsomme. På engelsk kaller man det “immune checkpoint inhibitors”.
Her vil man altså fremprovosere angrep som er mer voldsomme. Slik kan pasientens eget forsvar blir i stand til å oppdage og fjerne kreftsvulstene. Det er også sett på muligheter for å kombinere denne typen behandling med andre kjente kreftbehandlinger. I noen tilfeller har en slik kombinasjon nemlig gitt lovende resultater.
Behandlingen gis via intravenøs infusjon. Denne blir gitt med kanyle rett i en blodåre hos pasienten. Immunterapi kan benyttes på en mengde andre kreftformer og kan gi lovende resultater allerede kort tid etter behandling.
Hvem kan få behandlingen
I mange tilfeller vil ikke dette bli benyttet før annen behandling. Dette er fordi det foreløpig ikke har blitt påvist å være mer effektivt enn for eksempel cellegift. Ved noen krefttyper som føflekkreft vil man kunne bruke immunterapi før annen behandling, mens lungekreft vil bli behandlet med cellegift først.
I dag forskes det på, ved blant annet kliniske studier, i hvor stor grad immunterapi vil kunne fungere som tilleggsbehandling for å hindre tilbakefall.
Bivirkninger
Man ser færre alvorlige bivirkninger av immunterapi enn cellegift. Til tross for dette kan det også her oppstå bivirkninger. Noen av disse er moderate, andre er mer alvorlige.
Et vanlig problem er at medisinen gjør at immunforsvaret blir overaktivt, noe som kan føre til at det angriper friske celler. Videre kan dette lede til betennelser.
De vanligste bivirkningene er:
- Diare, kvalme eller magesmerter
- Kløe og utslett på huden
- At nyrer og lever påvirkes
- Hormonene i kroppen blir påvirket
- Trøtthet
- Hetetokter
Andre vanlige bivirkninger er hoste, tung pust, tåkesyn, muskel- og skjelettsmerter.
Skal du ta immunterapi og vil vite mer?
Med appen HEAL kan du få svar fra andre som har gjort det samme. Du slipper å gruble over det du lurer på, og kan lettere danne deg et bilde av hvordan behandlingen kunne vært for deg. HEAL skaper en plattform for de som søker svar, både de som selv er pasienter og de som er pårørende. Last ned HEAL i dag.
