Brystkreft_Cr
bue-hvit
Brystkreft_Cr
bue-hvit

Brystkreft

Brystkreft (cancer mammae) er den hyppigste kreftformen blant kvinner. Dersom brystkreften oppdages tidlig, er sjansen for å bli frisk igjen svært stor. Nettopp derfor er det viktig å være oppmerksom og følge med på endringer ved bryst og armhuler. Les mer om symptomer på brystkreft og behandlingsformer under.

Brystkreft

Brystkreft (cancer mammae) er den hyppigste kreftformen blant kvinner. Dersom brystkreften oppdages tidlig, er sjansen for å bli frisk igjen svært stor. Nettopp derfor er det viktig å være oppmerksom og følge med på endringer ved bryst og armhuler. Les mer om symptomer på brystkreft og behandlingsformer under.
inara
Inara Rubene
Lege og familiemedlem av kreftpasient, med lang erfaring innen farmasøytisk industri. 
inara
Inara Rubene
Lege og familiemedlem av kreftpasient, med lang erfaring innen farmasøytisk industri. 
Brystkreft (cancer mammae) er den hyppigste kreftformen blant kvinner. I følge Kreftforeningen ble 3455 mennesker diagnosert med brystkreft bare i 2020. 3424 av dem var kvinner. En av tolv kvinner vil dessuten oppleve sykdommen i løpet av livet. 

Dersom brystkreften oppdages tidlig, er sjansen for å bli frisk igjen svært stor. Nettopp derfor er det viktig å være oppmerksom og følge med på endringer ved bryst og armhuler. Les mer om symptomer på brystkreft og behandlingsformer under. 
 

Hva er brystkreft?

Brystkreft er kreft som oppstår i brystenes kjertelvev når noen av cellene der mister selvkontroll. Det dannes en ondartet svulst der celler med skadet arvemateriale (DNA) fortsetter å dele seg ukontrollert. Denne kreftformen rammer både kvinner og menn, dog er sannsynligheten for at menn får sykdommen mye lavere enn for kvinner. Dette skyldes at de har mindre brystvev, samt mindre av hormonet østrogen. Noen menn har høyere østrogennivå enn andre og vil derfor også ha økt fare for å få kreft i brystpartiet. 
Det er flere faktorer som er med på å påvirke hvem som får brystkreft, blant annet er arv, medisiner og tidligere behandling med på å øke eller minske risikoen for å få sykdommen.
 

Hvorfor får man brystkreft?

Ofte er det ikke mulig å fastslå grunnen til at en person får brystkreft. Årsaken kan være sammensatte, og består ofte i en kombinasjon av arv, hormonelle faktorer, livsstil og ytre påvirkninger. Omkring 5 % av pasientene har større risiko for å utvikle brystkreft fordi de har mutasjoner i bestemte gener. Man kan få brystkreft selv om man lever sunt og gjør alt “riktig”.
 

Faktorer som øker risikoen for brystkreft

Det finnes enkelte faktorer som kan øke sjansene for at du rammes av brystkreft. Disse er blant annet: 
  • Å ikke føde barn
  • Å føde første barn etter fylte 35 år
  • Langvarig turnusarbeid
  • Langvarig bruk av østrogentilskudd ved overgangsalder
  • P-piller, selv om dette gir liten risikoøkning
  • Høy vevstetthet i brystene
  • Tidligere strålebehandling rundt brystet
Visste du at kvinner som er gravide eller ammer og også kvinner som har sen menstruasjonstart i ungdommen har mindre sjanse for å få brystkreft? Det skyldes at produksjonen av det kvinnelige kjønnshormonet østrogen er redusert i situasjonene nevnt over. Østrogen kan nemlig øke risikoen for brystkreft. En studie fra 2005 peker på at kvinner som tar østrogenpreparater for å minske symptomer i overgangsalder, har omtrent dobbelt så stor sjanse for å få brystkreft som kvinner som ikke gjør det. 

En annen risikofaktor for å utvikle brystkreft er fedme. Fettvev bidrar nemlig til økt østrogenproduksjon. Ved å holde en noenlunde sunn normalvekt utsetter man kroppen for mindre østrogenmengder. Røyking og alkoholinntak er også risikofaktorer når det gjelder kreft.
 

Brystkreft og arvelig disposisjon

I noen familier opptrer brystkreft oftere enn normalen. 5-10 % av alle brystkrefttilfeller skyldes arv. Rundt 2 % av befolkningen har genfeil i BRCA1 og BRCA2, samme genfeil som fører til eggstokkreft. Dersom det er flere tilfeller av disse to kreftformene innad i en en familie, er det sannsynlig at sykdommen skyldes arv. Samtidig blir ikke alle med mutasjonen syke. Brystkreftgenene kalles for tumorsuppressorgener fordi deres jobb er å undertrykke utvikling av kreft. De koder for proteiner som er med på å reparere skade på DNA. Det er ikke alle som har mutasjon i BRCA1 eller BRCA2 som utvikler kreft.  
Ved tilfeller av brystkreft under 55 års alder har gener og arv en stor innvirkning. Man ser særlig at om to førstegradsslektninger som mor, søster eller datter har blitt diagnosert før fylte 55 år, gir det høyere risiko for å få sykdommen enn om de hadde fått diagnosen etter fylte 50.
 

Symptomer du bør følge med på

Ved å gjøre deg kjent med egen kropp vil du lettere kunne oppdage endringer i brystpartiet som kan gjøre deg oppmerksom på symptomer knyttet til brystkreft. Sørg for å jevnlig sjekke brystene og armhulene for endringer. Slik vil man kunne starte behandling i et tidlig stadie og begrense spredningen til andre organer.
Disse symptomene bør du være obs på:
  • Kul, hevelse eller klump i brystet og/eller i armhulen
  • Søkk i huden på brystene
  • Endringer i brystvorter, trekker seg innover eller peker i en annen retning enn vanlig
  • Endringer i farge på brystene og/eller rødheter
  • Utslett på bryst og brystvorter
  • Tykkere hud eller appelsinhud
  • Sår på brystet som ikke gror
Sjekk deg jevnlig og dersom du skulle oppleve noen forandringer anbefaler vi at du tar kontakt med legen din. 
 

Menn og brystkreft

Av de 3 455 menneskene i Norge som fikk brystkreft i 2020, var kun 31 av dem menn. Dette er som forventet, siden menn vanligvis har mindre mengde brystvev enn kvinner. Det er likevel viktig å være oppmerksom på at sykdommen forekommer hos menn også, slik at man ikke avfeier eventuelle symptomer som noe uviktig og dermed ikke kommer i gang med behandling i tide. Ofte har svulsten fått mulighet til å utvikle seg lenger og er mye større når den blir oppdaget hos menn enn hos kvinner. Brystkreft opptrer i størst grad hos menn i de øvre aldersgrupper. 8 av 10 av mennene med diagnosen er over 60 år.
 

Slik kan du forebygge brystkreft

I utgangspunktet er det vanskelig å forebygge kreft, da årsaken til sykdommen er ukjent. Noen faktorer er også utenfor vår kontroll. Det finnes likevel enkelte grep man kan ta for å minske risikoen for å få brystkreft og kreft generelt: 
  • Å føde første barn før man har fylt 25 år
  • Å føde flere barn
  • Å amme
  • Drikke minst mulig alkohol, da risikoen for brystkreft øker jo mer du drikker av alkoholholdige varer
  • Opprettholde en sunn kroppsvekt.
  • Fysisk aktivitet
  • Unngå røyking

Sjekk deg! Delta i Kreftregisterets mammografiprogram

Kvinner bør undersøke brystene sine jevnlig. Jo bedre kjent du er med dine egne bryster, desto lettere er det å oppdage celleendringer tidlig. På Kreftforeningens sider finner du en grundig oppskrift på hvordan du kan undersøke brystene selv.

I tillegg tilrådes det å delta i Kreftfregisterets mammografiprogram for kvinner mellom 50 og 69 år. Dette er et av tre eksisterende nasjonale screeningprogram i Norge, og alle er i regi av Kreftregisteret. De andre to er livmorhalsprogrammet, for kvinner mellom 25 og 69 år, og tarmscreeningsprogrammet for kvinner og menn fra 55 år. Med disse programmene ønsker man å oppdage eventuell kreft på et tidlig stadium slik at sannsynligheten for et godt behandlingsresultat er stor.
 

Hva skjer når kreften er oppdaget?

Dersom legen din har mistanke om kreft, vil du henvises til pakkeforløp for kreft. Slik sikres det at riktig behandling settes i gang så raskt som mulig. Etter at brystkreften har blitt oppdaget vil videre behandling variere ut fra størrelse på svulsten, samt hvordan kreftcellene oppfører seg og om de har spredt seg til nærliggende lymfeknuter i armhulen eller brystet. 
Hva slags tilstand pasienten er i påvirker også hvordan ulike behandlinger vil tære på kroppen. Eksempelvis vil yngre mennesker tåle cellegiftbehandling bedre og lettere enn det eldre vil. Derfor vil det alltid gjøres individuelle vurderinger før behandling av pasienten. 
Det er i hovedsak fire ulike behandlingsmetoder benyttet ved brystkreft:
  • Kirurgi
  • Strålebehandling
  • Cellegift
  • Hormonbehandling

Kirurgi

Ved brystkreft kan man i de fleste tilfeller operere bort svulsten. Normalt gjøres dette ved å fjerne selve svulsten samt nærliggende vev. Ved en slik operasjon bevarer man brystet. Dersom svulsten er stor eller det er flere svulster spredt over brystet, vil det være nødvendig å fjerne hele brystet. 
Når man fjerner svulsten, sjekkes også nærliggende lymfeknuter for spredning av kreftceller. Dette gjøres gjennom en metode som heter “vaktpostlymfeknutemetoden”. Under operasjonen fjerner man først nærmeste lymfeknute, som sjekkes for kreftceller mens resten av operasjonen pågår. Dersom det påvises kreftceller i lymfeknuten, må man fjerne flere lymfeknuter. Fordelen med denne metoden er at kvinner som ikke har spredning av kreftceller til lymfeknutene kun fjerner en eller et par lymfeknuter. 
I noen tilfeller er det ikke mulig å gjennomføre operasjon grunnet pasientens helsetilstand. Kroppen kan for eksempel være for svak til å komme seg etter et kirurgisk inngrep. Andre ganger lar det seg ikke gjøre å fjerne svulsten.
 

Strålebehandling

Denne behandlingen gis i etterkant av en operasjon hvor man bevarer brystet for å fjerne siste kreftceller. Strålebehandling kan også være en del av behandlingsforløpet der hele brystet er fjernet, men kreftceller har spredt seg til lymfeknuter i armhulen eller ikke alle kreftceller ble fjernet under operasjonen. 
Ved uhelbredelig brystkreft gis strålebehandling for å begrense og lindre sykdommen. 
 

Cellegift

Cellegift brukes i de fleste tilfeller av brystkreft, enten for å forebygge spredning og tilbakefall eller lindre symptomer. Cellegift kan også brukes for å redusere en svulst som i utgangspunktet ikke lar seg operere ut, slik at den kan opereres på et senere tidspunkt. Dersom en pasient opplever spredning av kreften, kan cellegift gis som livsforlengende behandling. 

 

Hormonbehandling

Flere typer brystkreftceller er såkalte hormonfølsomme svulster, og stimuleres av østrogen og progesteron. Slike kreftceller behandles med medisiner som har som formål å stanse hormonets påvirkning på kroppen eller produksjon. På denne måten hindrer man brystkreftcellene i å dele seg. 
Dersom man har blitt diagnosert med hormonfølsomme svulster, mottar man normalt antihormonbehandling i 5-10 år etter operasjonen. Dette er for å forhindre tilbakefall. 
Ved spredning av sykdommen kan antihormonbehandling brukes som livsforlengende behandling. Denne typen behandling gir generelt færre bivirkninger enn cellegift og kan benyttes i flere år. 
 

Oppfølging i etterkant av behandling

Det finnes en viss risiko for tilbakefall dersom du har blitt diagnosert med brystkreft. Derfor følges brystkreftpasienter opp i 10 år etter avsluttet behandling. Første undersøkelse gjennomføres etter rundt 6 måneder, deretter har man årlig undersøkelse. 
De årlige undersøkelsene inneholder mammografi, samtale, enkel legeundersøkelse av behandlet område og undersøkelse av motsatt bryst – fra bryst og opp mot armhulen. Oppdager du symptomer mellom de årlige legeundersøkelsene, er det viktig at du kontakter legen din med en gang. 
Det er sykehuset som behandlet deg som har det overordnede ansvaret for oppfølgingen din i ettertid, men den kan gjennomføres av enten kreftlege eller fastlegen din. Du betaler kun egenandel ved mammografi under oppfølgingstiden. 
 

Rehabilitering og senskader

En del av oppfølgingen er rehabilitering. Det vil si trening for å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig. Flere opplever at livet endrer seg drastisk etter sykdommen, både mentalt og fysisk. Energinivå og yteevne kan få en knekk, noe som kan gå ut over arbeidsliv og hverdagen generelt. 
Med senskader mener man helseplager som varer i mer enn ett år etter avsluttet behandling. Det kan også være problemer som dukker opp flere år etter behandlingen. Vanlige senskader er kronisk utmattelse, nerveskader og hevelse i armene på grunn av strålebehandling. Enkelte opplever også hjerteproblemer. 
Typiske senskader etter brystkreft inkluderer: 
  • Kronisk tretthet: Rammer ca. 30–40 % av overlevende. 
  • Nerveskader: Oppleves som prikking, brenning, følelsesløshet i fingre og tær, hender eller føtter.
  • Hjertesykdom: Kan behandles og reverseres, men ikke alltid. 
  • Lymfødem: Væskeansamling i armen grunnet nedsatt drenasjen fra lymfene. Kan behandles hos fysioterapeut med erfaring i lymfødembehandling.
  • Kraftige hetetokter og nattesvette: Oppstår hos 60–95 % av pasientene som har mottatt hormonbehandling. 
  • Smerter i arr, bryst og armer: Forekommer hos ca. 48 % i opptil tre år etter behandling.
  • Østrogenmangelsymptomer: Vanlig blant de som har gått på langvarig hormonbehandling. 
  • Nedsatt bevegelighet i skulder: Forekommer på den siden der brystkreften lå og ble operert. Fysioterapi kan ha god effekt.
  • Psykiske plager: Avhenger av pasientens situasjon, men det er vanlig å oppleve bekymring, frykt, uro, sorg og følelse av uvisshet.
  • Tidlig overgangsalder: Behandlingen kan ha negativ påvirkning på fertilitet, noe som resulterer i tidlig overgangsalder.
  • Nedsatt sexlyst

Nyttige linker og temasider om brystkreft:

Hvordan kan HEAL hjelpe deg som brystkreftpasient?

HEAL er et nyttig verktøy:
Appen HEAL bidrar til å øke behandlingstesultatene ved å:
  • varsle om medisininntak, gi informasjon om interaksjoner og rapport om etterlevelse.
  • la deg notere og følge med på vekten, samt andre symptomer som er viktige for en kreftpasient – appetitt, søvnkvalitet, overskudd, humør, smerte etc.
  • gjøre det lettere å følge med på hvor sunt du spiser, med å telle kalorier og måle væskeinntak.
  • lagre alle helserelaterte dokumenter slik at dette er lett å vise til helsepersonell ved behov.
  • gi deg mulighet til å notere alt som er viktig i en dagbok slik at du kan optimalisere kommunikasjonen med helsepersonellet.
Husk: Jo mer aktiv og involvert pasienten var i egen legemiddelbehandling, desto høyere er etterlevelsen og desto bedre er behandlingsresultatene!
 

Snakk med andre i samme situasjon

Appen HEAL gjør det mulig å finne noen å snakke med som er eller har vært i samme situasjon som deg. Appen kan brukes både av deg som selv har hatt brystkreft, og av pårørende rundt. Som kreftpasient blir man gjerne sittende med mange ubesvarte spørsmål både før og etter behandlingen. Sykdommen er vanskelig å forholde seg til, og det kan være veldig nyttig å få andres innspill og støtte.


På HEAL kan du både dele egne erfaringer og spørre andre som går gjennom det samme som deg om det du lurer på. Du kan lage egne lukkede grupper på appen, slik at informasjonen f.eks. kan deles med familie eller støttepersoner. 

Heal gjør hverdagen tryggere og enklere for deg som er rammet av brystkreft eller andre kreftformer.

 

Del på:
facebook
twitter

Aktuelt

Last ned nå og bruk HEAL helt gratis!
Google-Play
Apple-store
Web
last%20ned