Nøyaktig bruk av blodtrykksmedisiner forebygger alvorlige komplikasjoner

Nøyaktig bruk av blodtrykksmedisiner forebygger alvorlige komplikasjoner

Høyt blodtrykk er ikke en sykdom i seg selv, fleste som har det, føler ikke noe, i hvert fall i begynnelsen.

Høyt blodtrykk er ikke en sykdom i seg selv, de fleste som har det føler ikke noe, i hvert fall i begynnelsen. Faren for høyt blodtrykk ligger i at det påvirker blodårene i kroppen og kan gi alvorlige komplikasjoner som hjerneslag, hjerteinfarkt eller nyreskade.

Ukontrollert blodtrykk forårsaker en tredjedel av akuttmottaket for hjerte- og karsykdommer i USA. Dette skjer vanligvis fordi blodtrykksmedisiner ikke brukes nøyaktig og etterlevelse er lav.

Hva betyr høyt blodtrykk og hva kan man gjøre selv for å oppnå best mulig behandlingsresultat? La oss finne svar på disse spørsmålene.

Forekomsten av høyt blodtrykk økes med økende alder, blant personer over 60 år har mer enn 60% forhøyet blodtrykk. Aldring, stillesittende livsstil og overvekt bidrar at forekomsten av hypertensjon over hele verden fortsetter å stige. Det er anslått at antallet personer med hypertensjon vil øke med 15--20 % innen 2025.

Hva betyr blodtrykksmålingen?

Begrepet «blodtrykk» refererer til trykket som blodet utgjør på veggene i blodårene. Blodtrykket måles både når hjertet trekker seg sammen og pumper ut blodet (overtrykk eller systolisk) og når hjertet er avslappet og fylles opp med blodet (undertrykk eller diastolisk). Derfor blir blodtrykk målet med to tall, for eksempel 120 over 80 eller 120/80. Systolisk blodtrykk er det høyeste tallet, diastolisk - det laveste. Målenheter er millimeter kvikksølv (forkortelse - mmHg).

Hvordan tolkes tallene ved en blodtrykksmåling? 

Ifølge Europeiske retningslinjer (2018 ESC/ESH) bedømmes blodtrykk etter følgende kriterier:

 Kategori   Systolisk (mmHg)  Diastolisk (mmHg)
 Optimalt  <120  og         <80 
 Normalt  120 - 129  og/eller 80 - 84
 Høyt normalt   130 - 139  og/eller 85 - 89
 Mild (grad 1) hypertensjon   140 - 159   og/eller 90 - 99
 Moderat (grad 2) hypertensjon   160 - 179  og/eller 100 - 109
 Alvorlig (grad 3) hypertensjon   ≥180  og/eller ≥110 
 Isolert systolisk hypertensjon   ≥140  og         <90 

Diagnosen

Man går ikke til fastlegen dersom man føler seg frisk, og høyt blodtrykk gir vanligvis ingen symptomer. Derfor oppdages det tilfeldig ved en rutinemessig måling. På fagspråket kalles høyt blodtrykk HYPERTENSJON. Får å stille diagnosen, bør man ha flere gjentatte målinger. Legen skal henvise deg til flere eventuelle undersøkelser, som elektrokardiografi, blodtester, inkludert kolesterol, og urinanalyse; ved mistanke om sekundær hypertensjon - til nyre eller binyre undersøkelse.

Blodtrykket er ikke konstant. Det kan variere betydelig med tiden på døgnet eller fysisk aktivitet. Når gjennomsnittstrykket er forhøyet kalles det hypertensjon. Imidlertid defineres hypertensjon som nivået av blodtrykket der fordelene ved behandling (enten med livsstilsforandringer eller medikamenter) utvetydig oppveier risikoen ved behandling, som dokumentert av kliniske studier.

Blodtrykksmåling

Blodtrykk kan måles på legekontor og/eller hjemme. På grunn av stress er blodtrykk under undersøkelsen hos legen er det vanligvis høyere enn hjemme, når man måler selv. Dette kalles «hvitfrakksblodtrykk». Får å få pålitelige målingsresultater er det viktig å bruke måler som er klinisk testet og har mansjettstørrelse som passer til overarmens omkrets. Dersom mansjetten er for stor, måles et for lavt blodtrykk; dersom mansjetten er for liten, måles et for høyt blodtrykk. Det er økende bevis på at blodtrykk bør måles hjemme, det gir lavere og mer pålitelige blodtrykksverdier og gir legen godt beslutningsgrunnlag for å foreskrive medisiner eller endre dose.

Det er viktig å måle korrekt:

  • Blodtrykk bør først måles i begge overarmene. En konsistent og signifikant forskjell mellom armene (dvs. >15 mmHg systolisk) er knyttet til økt kardiovaskulær risiko. Har man forskjell i blodtrykk mellom armer, bør armen med de høyere blodtrykksverdiene brukes for alle etterfølgende målinger.
  • Anbefales å måle 6-7 påfølgende dager før hvert legebesøk, på morgenen og kvelden.
  • Man må hvile (sitte i ro) i et stille rom rund 5 minutter før man begynner å måle.
  • Man må sitte med rygg og arm støttet, føttene må stå stabilt på gulvet, man kan ikke snakke og bevege seg under målingen.
  • Blodtrykksmansjetten plasseres på overarmen, 1-2 centimeter over albueleddet med luftslangen i midten og nedover; blodtrykksmansjetten må ikke strammes. Det skal være 1 cm mellomrom mellom mansjetten og overarmen.
  • Armen skal ligge på bordet med håndflaten vendt opp. Mansjetten skal være på høyde med hjertet.
  • To målinger bør gjøres med 1-2 minutt mellomrom (hvis det er stor forskjell mellom resultater, anbefales å måle 3 ganger).
  • Noter, hvis det finnes noen faktorer som kan påvirke resultatet (stress, fysisk aktivitet, medisiner etc).

Behandling 

For å bestemme målblodtrykket ditt og mulig behandling skal lege vurdere alderen din, risikofaktorer og samtidige sykdommer. Din blodtrykksmåling rapport vil hjelpe legen vurdere hvordan ditt blodtrykk utvikler seg over tid.

Sunn livsstil kan forhindre eller forsinke utvikling av hypertensjon og redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer. Effektive livsstilsendringer kan være tilstrekkelig til å utsette eller forhindre behovet for medisinsk behandling hos pasienter med grad 1 hypertensjon. De kan også forsterke effekten av blodtrykksenkende legemidler, men de bør aldri forsinke oppstart av medisiner hos pasienter med en høy risiko for hjerte- og karsykdommer. Man bør gjøre følgende:

  • Begrens saltforbruket (<5 g natriumklorid). Natriumrestriksjon har vist seg å ha en blodtrykksenkende effekt i mange studier. Pass på ferdigmat, den inneholder ofte for mye salt. Les hva som står på næringsdeklarasjonen. Unngå å salte maten i tillegg.
  • Begrens alkoholinntaket. En analyse av 56 epidemiologiske studier antydet at reduksjon av alkoholforbruk, selv for lett-moderat drikkere, kan være gunstig for hjerte-og karhelsen.
  • Spis sunt og balansert kosthold som inneholder grønnsaker, belgfrukter, frisk frukt, magre meieriprodukter, fullkorn, fisk og umettede fettsyrer (spesielt olivenolje), og ha et lavt forbruk av rødt kjøtt og mettet kjøtt. Middelhavsdietten inkluderer mange av disse næringsstoffene og matvarene, med et moderat forbruk av alkohol (for det meste vin til måltidene).
  • Gå ned i vekt. Å redusere vekten mot en ideell kroppsvekt reduserer blodtrykket. Både overvekt og fedme er assosiert med økt risiko for død av hjerte-og karsykdommer og dødelighet av alle årsaker.
  • Delta i aerobic trening minst 30 minutter daglig. Fysisk aktivitet induserer en akutt økning i blodtrykket, spesielt systolisk, etterfulgt av en kortvarig nedgang i under baseline. Epidemiologiske studier tyder på at regelmessig aerob fysisk aktivitet kan være gunstig både for forebygging og behandling av hypertensjon, og for å redusere risiko for hjerte- og karsykdommer og dødelighet.
  • Slutt å røyke. Røyking er en viktig risikofaktor for hjerte- og karsykdommer og kreft. Studier viser at både personer med kontrollert blodtrykk, samt ubehandlede hypertensive røykere har høyere daglige blodtrykksverdier enn ikke-røykere.

Hvis kun livsstilforandringer ikke reduserer blodtrykket, skal legen forskrive blodtrykkssenkende medisiner. For å kontrollere blodtrykket er det viktig å ta medisinene nøyaktig som lege har forskrevet. Du kan ta medisinene dine på morgningen eller på kvelden, det er viktig å ikke glemme å ta medisinene hver dag, på samme tid. Blodtrykksmedisiner bør vanligvis tas hele livet.

Oppsummering 

  • Har du høyt blodtrykk, så bør livsstilforandringen bør være din prioritet nummer 1
  • Mål blodtrykk regelmessig og gjør det riktig, slik at du får pålitelige resultater
  • Hvis du tar blodtrykkssenkende medisiner, gjør det nøyaktig som legen har forskrevet. Aldri slutt å bruke medisiner uten å snakke med legen først.

Appen HEAL kan hjelpe deg mye: 

  • Du kan notere ditt blodtrykk (du kan også laste ned dine målinger fra iHealth og Withings) for å ha oversikt over utvikling over tid 
  • Du kan sende en helserapport til legen din for å få bedre kontroll over sykdommen 
  • Du kan notere kolesterol, tryglicerider og vekt, slik at du kan følge med parametere som påvirker ditt blodtrykk og hjerte- og karhelse 
  • Du kan få varsler for å ta dine medisiner, ha oversikt over hvor nøyaktig du bruker blodtrykkssekende og andre medisiner

Har du ikke HEAL enda? Last ned appen nå! 3-telefoner-v3

Del på: facebook twitter