Bjørn Einar Romøren med familie
Bj%C3%B8rn%20Einar%20Rom%C3%B8ren%204
Bjørn Einar Romøren
Tidligere skihopper, deltager i Mesternes Mester, vinner av Kreftforeningens hederspris og kreftoverlevende.
Bj%C3%B8rn%20Einar%20Rom%C3%B8ren%204
Bjørn Einar Romøren
Tidligere skihopper, deltager i Mesternes Mester, vinner av Kreftforeningens hederspris og kreftoverlevende.

En er null, og to er ti!

Jeg vet ikke om det bare er meg, men jeg syntes det skjer litt for mye i hverdagen til at jeg har full kontroll på alt jeg burde. I utgangspunktet så burde man jo ha kontroll på seg selv, men har man en familie, så er det jo plutselig en del man må ta hensyn til. Det hjelper liksom ikke om man har stålkontroll på det man selv skal, for er det en ting som er sikkert så er det at ingen ting går som planlagt!

Jeg er typen som «stoler blindt» på at de som har hvite frakker tar vare på meg. Det har ikke endret seg noe særlig etter sykdommen, men jeg har et nytt syn på hva jeg bør ha kontroll på for at jeg skal kunne stole på at de som har hvite frakker faktisk har muligheten til å behandle meg best mulig. Nå er det jo ikke alltid det er jeg som er med barna til legen, og dermed ikke jeg som har all infoen om helsa til barna. Det samme gjelder min bedre halvdel. Hun vet jo ikke alt jeg har fått med meg.

Da Inara og Svein introduserte meg for appen første gangen ble jeg nesten litt overrasket over at det ikke var noe som dette på markedet. Men jeg har ikke brukt så mye av offentlige eller private apper for min helse. Det nærmeste er vel strava eller helse appen på iPhone. Jeg så med en gang at jeg burde hatt den appen før jeg fikk diagnosen min, og i alle fall underveis! Nå som jeg plutselig har to små som faktisk stoler blindt på at mamma og pappa har kontroll på helsa deres, krangler bare av og til om medisinen ikke smaker godt!

Nå som appen har en familiefunksjon så kan jeg og Martine legge inn det som er av info rundt helsen til barna. Og selv om de stort sett er friske og raske så er det jo pokker meg en del disse små skal gjennom. Og jeg som ser mer fremover i livet enn bakover har en tendens til å tenke at når ørevondten eller hva det nå enn er med disse små er over, ja da er vi ferdig med det for denne gang. Men det blir jo litt som å gå opp i muntlig eksamen i kvantefysikk hver gang vi er hos legen eller helsestasjonen. For da innser man jo hvor mye informasjon jeg burde hatt klart for at helsepersonellet skal ha muligheten til å gi oss gode svar og råd.

Så nå er det bare viktig at både Martine og jeg er flinke til å legge inn det som er viktigst i første rekke, men også gå inn og legge inn ting vi er usikre på om er noe som kan utarte seg av rariteter som dukker opp med disse to små «englene»!
Del på:
facebook
twitter