.webp)
Tvungen trening ved kreftsykdom!
Bjørn Einar Romøren om dokument-modulen i appen HEAL.
Lite viste jeg at når jeg fikk diagnosen min, så skulle legene tvinge meg til å trene vekter. Og tyngre og tyngre utover behandlingen. Jeg snakker da selvfølgelig om kreftpermen. Det som startet som en blekke med papirer var fort noen kilo på siste kur. Og siden jeg ikke husket, eller brydde meg så mye, om alle mulige verdier eller mengder medisiner jeg hadde fått. Ja, da måtte jeg ha med meg kreftpermen hvor enn jeg dro.
Jeg syntes egentlig det er litt rart at med dagens teknologi at vi forholder oss til papirer og post. Missforstå meg rett, jeg liker å få brev i posten jeg. Men nå går det såpass tregt i forhold til en melding eller en mail, at det eneste man får i postkassa er inkassovarsler og innkallinger til kontroll. At vi har klart å komme så langt i kampen mot kreft, men likevel ikke bruker teknologien som allerede er utviklet for oss er for meg en gåte. Men nå er det en gang sånn, og det får jeg forholde meg til. En ting jeg skulle hatt, jeg som elsker alle måter å gjøre livet mer enkelt og samtidig tryggere, er Heal appen. Jeg vet det er lignende funksjoner med å scanne dokumenter i andre apper, men det å samle ting trygt ett sted for alt som gjelder helsen min skulle jeg hatt. Det er jo selvfølgelig litt flåsete å si at legene tvang meg til trening, men det er sant at jeg drasset rundt på permen min i 9 måneder. Og med fransk som tredjespråk på skolen var det jo interessant å oversette for de tyske legene hva som stod der!!
Nå har det kommet en oppdatering i appen som jeg mener er utrolig lekker. Scan dokumentene du får på papir og få «datatekst». Denne teksten kan du i tillegg oversette direkte i appen om du skulle trenge det. Eller om du får legedokumenter i utlandet du vil oversette til norsk! Det er ikke alltid du trenger det, men plutselig en dag så havner man på et sykehus i utlandet, og da kan det være greit å vise frem hva slags behandling og medisiner man går på eller har gått på. (og ikke minst om det er noe man reagerer på!)
Jeg skulle gjerne vist et bildet av permen min, men som med mye annet man ikke liker å gå rundt å bli minnet på, så gikk den pent sortert i både papp/papir og plast! I dag tenker jeg ikke så mye på hverken permen eller sykdomen. Dvs, jeg blir jo fort minnet på sykdommen titt og ofte, men jeg trenger liksom ikke ha alle mulige ting som minner meg på den tiden. På den andre siden så burde jeg kanskje ha alle papirer på hva jeg faktisk har gått gjennom. Jeg er ganske sikker på at det er veldokumentert og lagret hva som jeg har gått gjennom på radium, så det er nok ikke noe problem. Men det er mer de små tingene, de blodprøvene man tar hos fastlegen, og den kneoperasjonen på lokalsykehuset. De tingene som ikke virker viktige der og da, men som plutselig du skulle husket fordi noe skurrer med helsen. Da skulle jeg kunnet dratt frem epikrisen på noen MR bilder eller vist frem verdiene på blodet ved et par tastetrykk.
Igjen så er vi tilbake til dette med å ta ansvar for egen helse. Jeg er nok absolutt ikke blant de beste der, og bør egentlig skamme meg når jeg har alle muligheter for å gjøre en bedre innsats. Jeg vet ikke om det er fordi jeg i bunn stoler på helse Norge. Vi er jo heldige som bor i Norge om vi blir syke, men det skader ikke å sikre seg litt, for folk gjør feil. Og av og til så er det snakk om tid. Tid leger kunne brukt konstruktivt for å diagnostisere, men som går med på å samle informasjon. Og det er en tanke vi alle burde tenke. Spille legene gode, og samtidig faktisk frigjøre tid for at legene kan jobbe mer effektivt med både deg og den personen som er nestemann i køen!
Se denne reklame-videoen starring undertegnende!
